Vi var på en 3-ukers rundtur i Romania i sommer. Jeg liker jo å ta med litteratur fra land jeg besøker, men denne gangen kom mannen min meg i forkjøpet da han fant to rumenske bøker til meg i bursdagsgave like før vi reiste. Denne er fra 1995 og han bestilte den fra et antikvariat. .
Den andre boken jeg fikk var en større slektskrønike som ikke fikk bli med i kofferten pga vekten, men denne fikk plass selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for at i denne ferien skulle jeg bare lese ebøker.
Jeg begynte en gang på den første boken i Orbitor-serien av Mircea Cartarescu som er en anerkjent yngre rumensk forfatter men den var tung å komme igang med og får vente til senere (til jeg har samlet mer mot??)
Ana Blandiana (navnet er et preudonym) er først og fremst lyriker. Hun arbeidet også med litteratur på andre måter, bl. a. som tidsskriftredaktør og hun var i opposisjon til Ceausescuregimet helt til det falt i 1989. Til tider hadde hun problemer med å få utgitt diktene sine i Romania.
Denne boken som ble gitt ut i Norge i 1990 er en slags novellesamling - men novellene er nesten eventyraktige og noen av dem er skrevet i et nesten drømmeaktig språk. Alle novellene kommenterer på en eller annen måte samfunnet hun lever i. De to første handler begge om mennesker som er fanget men etterhvert viser det seg at de har etablert et slags indre fengsel som holder dem fast mer enn noe annet. Den mest sprudlende er den om universitetsprofessoren fru L som har skaffet seg en høne og rugeegg til matauk. Eggene blir klekket ut på verandaen til små bevingede engler i beste renessansestil. Fru L er forskrekket - hun er både realist og ateist men synes likevel at de små vesenene er fascinerende. Men hva skal hun gjøre med dem og hvordan skal hun kunne fortelle dette til kollegaene på fakultetet? Så er det historien om de unge soldatene som er utkommandert og står og holder hverandre i hendene som flomvern rundt en øy som holder på å bli oversvømmet.
Det var en fornøyelse å lese gjennom disse syv fortellingene, og også noen ganger riktig uhyggelig. Det er ikke vanskelig å forstå at det er en poet som har skrevet dem, språket i den norske oversettelsen er både vakkert og elegant og klarer å få frem stor dramatikk på en stillferdig måte. Jeg vil anbefale å søke den opp på biblioteket, de har den sikkert.