L T Vargus/Tim McBain: Dead end girl

Denne dukket opp på Amazon og havnet altså på min kindle siden jeg trengte en kriminalroman. Det er det første i en serie med FBI-agent Violet Dargent i hovedrollen. Violet blir sendt til småbyen for å støtte en annen FBI-agent i etterforskningen av en brutal seriemorder. Unge kvinner blir funnet drept og partert. Violet har nyttig erfaring med å lage psykologiske profiler av forbrytere. 

Boka er veldig amerikansk, og jeg mener ikke dette som et kompliment! Det er mye grotesk utbretting av hvordan likene blir behandlet og etter hvert følger vi også forbryteren i hans groteske fantasier og handlinger.  Beskrivelsene av politiarbeidet i en småby i USA er kanskje realistisk men alvorlig talt: går det an å leve av pizza og energibrus HVER DAG hele året? Jeg synes også at det virker nokså unaturlig at familien til et av ofrene er i stand til å gjennomføre en stor minnestund med taler og det hele i en fase i livet da de burde være på sammenbruddets rand.

Men det er noen lyspunkter også - Violet Dargent er en sammensatt og interessant person som opplever både motgang og fremgang i kampen for å finne forbryteren før han får gjort mer skade. Henne liker jeg. Scenene der hun prøver å vise normal respekt for folk som lever helt på kanten (og blir lurt trill rundt av dem) gir flere dimensjoner til politiarbeidet. Intrigen er ellers relativt troverdig innenfor seriemordergenren og det er flere dramatiske scener som passer godt inn i sammenhengen. 

Men etter min mening er seriemordergenren er oppskrytt og jeg tror ikke jeg trenger å lese flere bøker i serien.

Christoffer Carlsson: Mester, vokter, løgner, venn

Jeg har lest et par av bøkene til Carlsson i "Hallandsuiten" der handlingen foregår i et småbysamfunn i landskapet Halland som ligger sør for Göteborg der politimannen (og etterhvert expolitimannen)Vidar Jörgensson spiller en viktig rolle.

Dette er en bok i en helt annen serie der Leo Junker er gjennomgangsfigur. Han har også en viss, litt utflytende tilknytning til politiet men det er ellers store forskjeller i miljøet i denne boka i forhold til Hallandsuiten.

En eldre mann blir funnet skutt i sitt eget hjem i småbyen Bruket. Den drepte er den pensjonerte politietterforskeren Charles Levin. Den lokale politibetjenten Tove Walterson får en viktig rolle i etterforskningen. Men siden dette virker som en større politisak skal det komme assistanse fra Rikskrim. Leo Junker ankommer og gir seg ut for å ha den rollen. Leo ble i sin tid rekruttert av den samme Charles Levin og er svært interessert i saken. Tove Walterson har ingen tillit til ham og har sine personlige grunner til det.

I 1984 får to politimenn en enestående sjanse under et oppdrag. En av disse er Charles Levin, han blir nokså motstrebende trukket inn i dette av en kollega men sitter snart fast i et nettverk han ikke kommer seg ut av. En journalist er på sporet og det får dramatiske følger.

Handlingen i boka bølger frem og tilbake mellom disse scenarioene og av og til tar den seg noen avstikkere på kryss og tvers av tid og sted også. Det hele blir litt forvirrende og av og til sliter jeg med å holde tritt med handlingen. 

Det store underliggende temaet er korrupsjon, lojalitet, vennskap og svik i politiets rekker, streben etter å skaffe seg lojale medsammensvorne for å fremstå som usårlige og "normale" politifolk. Og penger, selvsagt.

Det er godt fortalt men blir litt for hesblesende for meg. Jeg savner litt Vidar Jörgenssons møte med "vanlige" småbybeboere som Hallandssuitebøkene var mer preget av. 

Eva Fretheim:Kråketronen

Mesterlig! Dette er den fjerde kriminalromanen av Eva Fretheims jeg leser. Jeg har likt alle, men denne som er hennes siste topper serien. Dette er bygdekrim, det som driver bøkene er spenningene mellom personene i et relativt like og gjennomsiktig samfunn. Men så gjennomsiktig er det ikke, mange har hemmeligheter, både nye og gamle. 

Persongalleriet består av "normale" mennesker, de er bønder, kunstnere, lærere, sykepleiere, arbeidsløse og ordførere. Det er sjalusi, nevroser, kjærlighet, besettelse, anger, fortvilelse.

Bergljot Os våkner da noen hiver egg på ruten til stuen deres samme dag det har vært en viktig avstemming i kommunestyret der hus var inhabil og ikke deltok i avstemmingen. Mannen, Ulf blir rasende og styrter ut. Etter en stund kommer han inn, han blør etter et bitt i hånden, han sier han fikk tak i en av eggkasterne og hadde holdt henne fast og hun hadde bitt ham.  

Men den andre av de to eggkasterne hadde løpt en annen retning gikk gjennom isen Selv om ambulansen kom fort sto ikke livet hennes til å redde. Ble hun skremt eller ble hun jaget ut på isen? Det blir åpnet etterforskning. Både Ulf og Bergljot blir koblet inn, hun er ordfører og det bidrar til at dette blir en vanskelig sak for Vigdis Malmstrøm. Lite håndfast bevismateriale kommer frem og hun blir nødt til å lukke saken uten noen fast konklusjon. Men så skjer et drap - en leieboer i en av Ulf Os sine hytter blir funnet drept.

Parallelt med disse hendelsene får vi lesere gradvis innblikk i noen dramatiske begivenheter for lenge siden. En gruppe på fem barn hadde en slags klubb der de utfordrer hverandre på nokså grenseoverskridende måter. Vi skjønner at Bergljot og Ulf og drapsofferet kan ha vært en del av gruppen og at noe uhyggelig må ha skjedd.

Dette er en teknikk Eva Fretheim bruker mye. Vi som lesere får gradvis informasjon fra en som har kjennskap til forbrytelsen fra en helt annen kant, informasjon som ikke etterforskerne har tilgang til men ikke nok til at vi finner løsningen. Dette skaper et ekstra spenningsmoment hvor fortiden møter fremtiden.

Vigdis Malmstrøm og kollegaene avdekker gradvis korrupsjon, aggresjon og grådighet og frykt for å bli avslørt og til slutt kommer etterforskningen i mål. Men forfatteren har likevel en ekstra tvist på de siste sidene.....

Hvordan skal jeg klare å vente på neste Fretheim-krim?

Tove Alsterdal: Ingen vei tilbake

Tove Alsterdal har de siste årene skrevet en serie utmerkede kriminalromaner fra Ådalen i Sverige med den unge politikvinnen Eira Sjödin i hovedrollen. Men før det skrev hun flere frittstående romaner i trillersjangeren, også svært gode og denne romanen er en av dem. De har noe til felles - de har alle en internasjonalt tilknytning, noen med en link til Sverige men ikke alle. Det dreier seg om politiske forhold, gjerne med et historisk tilsnitt. Ingen heseblesende biljakter, men spenning så det holder.

Ing -Marie Bergman forlot sin mann og to små døtrene Camilla og Helene i 1978, reiste til Buenos Aires og forsvant uten noe spor. Døtrene vokste opp hos stemor og har et svært tett søsterforhold men går likevel hver sin vei i livet. Denne romanen begynner med at Charlie(Camilla) faller ned fra en balkong i ellevte etasje i Jacobsberg, en av Stockholms forsteder. Hun har en historie med narkotika og et ustabilt sinn og politiet vurderer saken som et klart selvmord. Helene er Charlies søster og hennes rake motsetning. Hun er en vellykket arkitekt og har et stabilt familieliv med mann og barn. Hun klarer ikke å slå seg til ro med selvmordkjennelsen og undersøker på egen hånd.

Romanen forflytter seg snart til Buenos Aires og foregår i to perioder. Vi følger den unge politisk engasjerte Ing-Marie på et entusiastisk oppdrag for motstandsbevegelsen i det daværende brutale militærdiktaturet i Argentina. Og vi følger også Helene, først rundt omkring i Stockholm men hun blir også dradd mot Buenos Aires fordi Charlie skal ha vært i Argentina kort tid før hun døde men også på grunn av sin forsvunne mor.

Det blir både mørkt og dramatisk, både i Stockholm og i Argentina. Alt og alle er ikke hva de gir seg ut for verken i fortid eller nåtid. Til slutt får vi forklaring på det meste og alt henger sammen med alt som det heter!

Det er interessant lesing - Argentinas brutale fortid er jo kjent, men boka legger også opp til forgreininger til vår egen tid som jeg ikke vet noe om. Jeg synes dette fungerer svært godt som spenningsroman. Intrigen er stort sett troverdig og det virker som om forfatteren har satt seg godt inn i Argentinas fortid. Personene er godt beskrevet i alle farger - ikke noe svart/hvitt her.

Håper Tove Alsterdal fortsetter å skrive for nå har jeg lest alle bøkene hennes!

 

Gunnar Stålesen: Forfulgt av død

Det er år og dag siden jeg har lest en Varg Veum-krim! Denne er nokså ny. Varg får inndradd sertifikatet sitt i Sogn et sted. En som lenge lå bak ham på den smale veien har ringt inn mengder av klager over uvettig kjøring og det lokale politiet er av dem som nyter å bruke sin makt uten å sjekke om det er hold i anklagene. Så Varg befinner seg på bussen til Bergen. Det gjør også to unge kvinner. Han ser en av dem omfavne en ung mann når de to går av bussen i Nordhordland.

På ei tilbake fra Sogn når han har hentet sertifikatet og bilen stopper han på et tettsted ved en liten kai. Tilfeldigvis kommer han til å titte ned i sjøen og oppdager en bil i vannet. Det skal vise seg at en av de to unge kvinnene fra bussturen ligger inne i bilen. Gutten hun kysset er forsvunnet. De hadde begge vært med på en miljøverndemonstrasjon mot et lokalt fiskeoppdrettsanlegg.

Og så befinner Varg seg midt oppi et Vestlandsk krimdrama der et lakseoppdrett står sentralt. Men det er også en ensom eldre kvinne, mor til den savnede gutten med flere havarerte forhold bak seg. Hennes livs kjærlighet døde på en fjelltur for mange år siden - dødsårsaken ble aldri skikkelig avklart. Dermed er Varg engasjert og han klarer ikke å holde seg helt borte fra den nyeste drapssaken heller. 

Varg er godt voksen nå og litt rusten i kantene, men det er mye dramatisk vestlandsnatur her, regnet strømmer ned og store steiner faller ned i kjørebanen. Alt henger naturligvis sammen med alt. Kanskje ikke Stålesens aller beste men den holder! 

Olja Kneževič: Catherine the great and the small

Når vi er ute og reiser liker jeg å finne litteratur fra det landet vi er i. Mange bokhandlere har en hylle med bøker på engelsk, av og til også en dedikert til landets forfattere. Det fant jeg i en bokhandel i Zagreb der vi var i mai. 

Olja Kneževic bor i Zagreb men var født i Podgorica som er hovedstaden i Montenegro. Den gangen het byen Titograd slik alle delstater i Jugoslavia hadde en by som var oppkalt etter Tito.

Boka følger Catherine eller Kaca gjennom barndom og ungdom i Jugoslavia til hun ender opp med mann og to barn i London på 2000-tallet en gang. Kaca sin pappa trakk seg unna, moren dør og mormoren blir hennes eneste voksenperson. Ellers er de to viktigste menneskene i livet hennes venninnen Milica og ungdomskjæresten Siniša. 

De drar til hovedstaden Beograd for å studere, Milica dropper snart ut og det gjør Siniša også, det er en ungdomsverden preget av sex og dop. Og det er tidlig nittitall, oppløsningen av Jugoslavia og konfliktene på Balkan lurer i bakgrunnen.

Vi aner Balkankrigene som en skygge i bakgrunnen, Kaca opplever alvorlig svik fra en av sine nærmeste og hadde kanskje gått til grunne hvis ikke hun hadde blitt «plukket opp» av en gammel flamme og hun havner i England like før Balkankrigen blusser opp for alvor.

Mange år senere (ca 15?) befinner hun seg i London med sin relativt velstående mann og to tenåringer. Kaca er økonomisk helt avhengig av mannen. Ekteskapet skranter, familielivet skranter og Kaca skranter. Når mormoren dør reiser hun tilbake til Montenegro for første gang. Landet er fattig og utarmet av krigen men oppholdet der gir henne en ny retning i livet som hun tar med seg tilbake til London.

Boka er godt skrevet og gir et fint portrett av et ungt menneske i opprivende tider. Den fortjener absolutt å bli lest i Norge også! Jeg kan på ingen måte innestå for alle valgene Kaca gjør i livet sitt. Noen av dem er riktig dårlige. Men jeg liker at hun karer seg opp igjen gang på gang når hun har falt. 

Boka gir også et innblikk i livet på Balkan både før og etter oppløsningen av Jugoslavia. Jeg tenker at selv om dette kanskje var uunngåelig må det for mange ha følt som om grunnen forsvant under føttene deres. 

Romanen vant prisen «The VBZ best novel i 2019».

Ida Jessen: Jeg vil!

Undertittel: En forfatters portrett av Sigrid Undset.

Ida Jessen har jeg lest en del av, jeg syntes hun toppet sitt utmerkede forfatterskap med "Kaptajnen og Ann Barbara" som kom ut for noen år siden. Nå har hun skrevet en Undset-biografi, og da var det jo på sin plass å lese den når jeg var på litteraturfestivalen på Lillehammer! Der fikk jeg også høre Ida Jessen snakke om arbeidet med boken sin.

Tittelen henspiller på det som Jessen beskriver som Sigrid Undsets drivkraft for å bli forfatter, men også for å bli selvstendig, for å følge sine ambisjoner og for å velge sin kjærlighet. "Jeg vil" heter også det første (og lengste) avsnittet i boka og avsluttes med at hun forlater Anders Svarstad med sine 2 (snart 3) barn og slår seg ned på Lillehammer. 

Ida Jessen går tett på Sigrid Undset. Jeg opplever Undset som en levende, viljesterk, modig og bestemt ung kvinne fra hun bestemmer seg for å  bli "kontordame", skriver og skriver og kjemper for å bli utgitt til hun endelig blir det og får reisestipend og reiser til Italia og fortsetter å skrive og treffer Svarstad. som hun vil ha, selv om han er gift og har tre barn. Ida Jessen er respektfull men også nærgående og har en åpen og kritisk innstilling til Sigrid Undset sine av og til uforståelige valg.

Sigrid Undset skal ikke ha vært en spesiell robust kvinne, likevel fremstår hun her nesten som en naturkraft. Antagelig gapte hun over for mye. I praksis alenemor til tre barn, en av dem funksjonshemmet og til tider tok hun seg også av Svarstads barn - og samtidig skrev hun alltid. De store og viktige romanene selvsagt, men også uendelig mange brev og artikler. Jessen får godt frem hennes av og til brutale åpenhjertighet.

Jeg liker også at vi får litt innblikk i de store romanene - særlig Olav Audunssøn i Hestviken som jeg ikke kjente noe særlig til, den må jeg lese en gang! 

Undset sine mange kjepphester får også gjennomgå, ikke minst hennes kvinnesyn som står i sterk motstrid til hennes liv og egne valg. Det samme gjelder hennes totale omfavnelse av katolisismen. Jeg liker Ida Jessens tilnærmelse til dette. Hun er tydelig og kritisk men beholder respekten for mennesket Sigrid Undset og ikke minst for hennes storslagne forfatterskap.

Jeg synes dette var en biografi å bli klok på. Det gjør meg mer nysgjerrig på Sigrid Undset og har gitt meg lyst til å lese Olav Audunssøn.

Og så gleder jeg meg til Ida Jessens neste roman!