søndag 28. april 2019

Jørn Lier Horst: Den eneste ene


Den eneste ene

Inspirert av TV-serien Wisting lånte jeg med meg denne eboka på langhelg til Lviv der vi fløy til Katowice og reiste med tog videre. Mange fine stunder å lese på - flere togstrekninger, venting på passkontrollen osv.

Dette var en god og solid William Wisting-sak. Kajsa Berg, en ung håndballspiller er meldt savnet. En tom, åpen grav blir oppdaget i skogen. Etter en skogbrann i nærheten dukker det opp nok en åpen grav og en forkullet lik som er lenket fast til et grantre like ved.

Det arrangeres en slags folkeaksjon for å lete etter Kajsa, politiet får kritikk for å ikke gjøre nok. Men Wisting kjenner igjen navnet på lederen for leteaksjonen fra en annen sak han har vært borte i. Er det en sammenheng her?

Samtidig har William Wisting personlige problemer. Han er bekymret for kona Ingrid som er på et oppdrag  i Angola og ikke har gitt livstegn fra seg og faren hans er gammel og syk og har kanskje ikke lenge igjen.

Dette er ikke den mest dramatiske Wistingboka jeg har lest, men den har et relativt troverdig plot, og når det tilslutt blir avslørt hva som har skjedd med Kajsa og de to gravfunnene henger dette godt sammen med etterforskningen og man kan stille seg filosofiske spørsmål om hva som egentlig skal til for å dytte relativt skikkelige folk over kanten til kriminell virksomhet og hvilke følger det kan få.  Og ubehagelige ting skjer i Wistings familie.

Fin reiselektyre var dette. 

Laura Sintija Cerniauskaite: Breathing into Marble



Denne lithauiske romanen kjøpte jeg da vi var der i fjor sommer. Den er en av de mange vinnerbøkene til EU's litteraturpris fra 2009.

Dette er en svært mørk og dyster roman. Isobel er gift med Liudas. De har en sønn som lider av epilepsi. Hennes beste venninne Beatrice er bestyrer på et barnehjem og en dag møter Isobel gutten Ilya der. Det blir et møte som gjør et sterkt inntrykk og hun bestemmer seg for å adoptere Ilya og dette får hun Liudas med på.

Ilyas er en gutt som er sterkt psykisk skadet og når han flytter inn hos  i det  vesle huset på landet klarer de ikke på noen måte å få han til å bli en del av den lille familien. Han er sterkt knyttet til Isobel, har litt respekt for Liudas men lever ellers i sin egen verden der han oppfatter andre mennesker og ikke minst stebroren som truende elementer i livet hans. Det medfører etterhvert så store problemer at Isobel og Liudas finner ut at de ikke kan ta sjansen på å ha ham boende lenger.

Når vi møter Ilya på bokens første sider er han fremdeles et stort barn, på vandring i verden tilbake til det eneste stedet der han har følt seg trygg, på låven utenfor huset til Isobel. Men der finner han stebroren Gailius og det blir for mye for ham - han har en kniv i lommen og den bruker han mot Gailius. Isobel hører skriket og kommer dit og ser ham - før han forsvinner.

I resten av boka får vi bakgrunnen for denne hendelsen og hvordan tragedien påvirker Isobel og Liudas. Isobel har sine spøkelser fra fortiden. Moren hengte seg når datteren var elleve år. Faren ble desperat av sorg og søkte trøst hos datteren - vi får aldre vite eksplisitt hvor langt han går men det er i alle fall godt over streken.

Isobel treffer Liudas og de har et varmt og godt forhold. Men Liudas har sine hemmeligheter .- han hjelper til på barnehjemmet men etter hvert blir møtene med Beatrice det viktigste for ham og Isobel kaster ham ut.

Etter det tragiske drapet på Gailius går Isobel helt til grunne. Så tar Liudas affære og prøver å hjelpe henne tilbake til livet igjen og gradvis klarer hun å komme til hektene. Denne gangen skilles de som venner og Isobel begynner å jobbe igjen. På slutten av boka har Isobel reist opp i fjellene der hun møter en person fra fortiden og romanen ender med et slags åpent håp om et videre liv.

En svært dyster fortelling, men den er likevel full av poetisk språk og av kjærlighet i kontrast til den triste historien. Det gjør det til en svært god roman.

 

Ali Smith: Girl meets boy



Jeg lånte denne på biblioteket mens jeg står på venteliste på Ali Smiths nyeste bok i årstidsserien, "Spring" . Noen av bøkene hennes har jeg likt svært godt, høydepunktene har vært "Autumn", også i årstidsserien (den er oversatt til norsk) og "Hotell Verden".

"Girl meets boy" er kommet ut i bokserien "The Myths", en serie av bøker som er inspirert av gamle klassiske fortellinger. Ali Smith har tatt utgangspunkt i en gammel myte fra Ovid om en jente som på grunn av tidens krav gir seg ut for å være gutt og som møter en jente og de blir forelsket i hverandre og da oppstår det noen problemstillinger som heldigvis gudene klarer å ordne opp i.

Ali Smith har spunnet en ganske kort og søt moderne historie rundt dette temaet. Det er ellers midt i blinken for henne som ofte nettopp utforsker kjønnslig identitet og kjærlighet på tvers av trange kjønnsdefinisjoner. I denne historien møter vi søstrene Anthea og Midge Gunn. Anthea er en opprørsk rotekopp og Midge er den fornuftige storesøsteren. Det er Anthea som møter kjærligheten i den unge Robin Goodman som maler politiske plakater.
"But he really looked like a girl.
She was the most beautiful boy I had ever seen in my life". Altså jente møter gutt/jente møter jente. Og i tillegg en god dose samfunnskritisk ironiske skildringer av et selskap som produserer drikkevann. Arbeidslivstrender og global ressursutarming får gjennomgå så det suser.

En søt, leken historie, langnovelle mer enn en roman. Kanskje litt lettvint? Jeg venter spent på våren.

Anna Mazzola: The Story Keeper



Denne kjøpte jeg i Glasgow når jeg var der på Celtic Connection-festivalen i januar.. Det er en kriminalroman som er lagt til Isle of Skye i 1857 og det var den settingen som jeg syntes virket spennende. Jeg har vært på Isle of Skye for noen år siden.

Unge Audrey Hart nærmest flykter fra London til en liten bygd på Isle of Skye der hun har fått jobb som innsamler av gamle historier og folkesagn. Hennes oppdragsgiver en en eldre, kvinnelig folkelivsgransker som er bevegelseshemmet etter en ulykke og derfor ikke kan komme seg rundt selv. Audreys mor kom selv fra en landsens skotsk familie og hadde et vell av gamle historier og legender å by på men hun døde da Audrey var liten. Audrey flykter dels fra sin dominerende far og dels fra noen ubehagelige opplevelser fra sin korte karriere som lærer.

Vi befinner oss i en tid kort etter "Higland Clearances", en periode da mange skotske leilendinger ble jaget fra sine hjem for at gårdeierne skulle spare penger. Dette førte til mye fattigdom og elendighet. Bondesamfunnet er fullt av frykt og skepsis og Audrey møter mye motbør i sitt arbeid. Men endel historier får hun med seg, og i kjølvannet av disse er det også dramatiske hendelser. Flere unge jenter forsvinner, folk tror de er tatt av noen overnaturlige vesener som skaper seg om til fugleflokker. Audrey finner en av disse jentene druknet like nedenfor godset der hun bor.

Audrey prøver å finne ut hva som har skjedd med disse jentene. Hun får ikke mye hjelp verken hos arbeidsgiveren sin eller hos doktoren i bygda som undersøker liket. Hun gir seg likevel ikke. Det skjer noe dramatisk og så befinner hun seg neddopet og innesperret, stemplet som sinnssyk. Det blir mer dramatikk og jeg skal ikke røpe hvor mye som blir oppklart på de siste sidene.

Det som gjorde at jeg likte å lese boka er den historiske settingen. Jeg har alltid vært fascinert av keltiske folkekultur og det øde landskapet i utkanten av de britiske øyene, og her får vi oppleve dette til gangs. Vi møter også mange historier og legender.Der er feer og alver og byttinger og all slags underjordiske vesener. Om disse er "ekte" vet jeg ikke, men jeg får tro at forfatteren har satt seg litt inn i sakene. Det er svært mye mørke i denne eventyrverdenen, mer enn jeg var klar over.

Det som trekker ned er at hovedpersonen Audrey fremstilles som altfor moderne og fri i sitt tankesett til at hun passer inn i 1857-verdenen. Det er som om forfatteren har plassert en av dagens unge kvinner inn i historien, riktignok hemmet av den tidens fordommer og undertrykkende holdninger til kvinner.

Men jeg må nok tilbake til Isle of Skye igjen.

søndag 7. april 2019

Otto Gelsted: Jøderne i Husaby


Jøderne i Husaby af Otto Gelsted

Denne boken snek Torbjørn seg til å kjøpe i en bokhandel på Skagen en gang vi hadde god tid til fergen fra Hirtshals og jeg fikk den i bursdagspresang. Det passet fint, for jeg har vært interessert i historiene om de danske jødenes flukt fra nazistene under krigen og hvordan de ble hjulpet over Øresund av utallige danske småbåter. Boka begynner med et lengre forord med nyttig informasjon om forfatteren og romanen. Jeg begynte på  forordet, men det fenget meg ikke riktig og så har boken blitt stående i bokhyllen i flere år, så nå var det på tide å gjøre et nytt forsøk.

Dette var en roman som var svært forskjellig fra det jeg hadde forventet. Den handler i svært liten grad om den danske redningsaksjonen for jødene. I stedet er det en selvbiografisk roman om forfatterens egen flukt til Sverige og ikke minst hans opphold som emigrant i den (oppdiktede) svenske småbyen Husaby. Det oppholdet delte han riktignok med en stor gruppe andre flyktninger hvorav de aller fleste var jøder, så boktittelen kan nok forsvares. 

Otto Gelsted var en dansk dikter, kritiker og oversetter. Han var kommunist og antinazist. Danmark ga jo opp all motstand da de ble okkupert. Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 ble ledende danske kommunister arrestert og internert, men mange kunne fremdeles leve i frihet hvis de bare lå lavt i terrenget. Men det forandret seg august 1943 da den danske samarbeidsregjeringen brøt med okkupasjonsmakten. Samtidig begynte tyskerne å sende danske jøder til konsentrasjonsleire, og fra september til oktober 1943 ble 8000 jøder smuglet over til Sverige. Otto Gelsted ble med på en av disse overfarter. Flyktningene ble godt tatt imot og ble innlosjert på forskjellige steder i Sverige der de fikk husvære, mat og klær og en liten sum til å klare seg for. Etter hvert klarte mange av dem å få seg arbeid og flere kom seg videre til andre svenske byer, det gjorde også Otto Gelsted.

Største delen av boken handler om hans opphold i den svenske småbyen, om samværet med de jødiske emigrantene, om mellommenneskelige forhold, filosofiske samtaler, om større og mindre konflikter og litt også om hans egen håpløse kjærlighetshistorie til hun som giftet seg med hans beste venn.

Hovedpersonen Tingsted (forfatteren selv) har en åpen og liberal holdning til de forskjellige livsanskuelser han møter og til forskjellige måter å praktisere eller ikke praktisere religion på. Selv er han nok ateist, men likevel med stor interesse for religiøse spørsmål. Han kan av og til fremstå nesten som litt holdningsløs - som en helt blank observatør av alle de forskjellige synspunkter som han møter. Det kan være alt fra rasehygieniske teorier som den forakten som enkelte "vestlige " jøder føler for "østjøder", de som tidligere har flyktet fra Sovjetunionen eller Polen.  Vi møter også typiske personligheter - den som alltid ønsker å stille seg i ledelsen, arrangerer møter og kulturarrangementer osv., den som alltid er misfornøyd med maten forpleiningen og den som viser omsorg for alt og alle. Men mest av alt handler boka om livet i eksil, om usikkerheten, om følelsen av at livet er satt på vent.

Boka ble først gitt ut på svensk i 1944 og på dansk først etter frigjøringen. Denne utgaven er et fotografisk opptrykk av den danske utgaven fra 1945 med den tidens språkdrakt og ikke minst bruken av stor forbokstav på alle substantiv. Det gir den et litt gammelmodig preg, men så er det jo også over 70 år siden 2. verdenskrig. Jeg synes dette fungerer godt sammen med dialogene som tar utgangspunkt i tankestrømninger som var vanlig på den tiden.

Alt i alt en liten perle av en bok, vakkert språk og et interessant innblikk i eksiltilværelsen. Forordet var bra å ha, jeg brukte det mer som oppslag under lesningen av romanen.