onsdag 30. september 2020

Barbara Kingsolver: Unsheltered

Denne romanen foregår i og rundt et hus i to tidsepoker - i 1871 og i nåtiden, dvs. 2016.  Huset ligger i  Vineland, en liten by i New Jersey som ble bygd opp av eiendomsutvikleren Charles Landis som et slags idealsamfunn. Handlingen alternerer mellom de to tidsepokene.
Huset er en flott, stor enebolig som dessverre er belemret med diverse konstruksjonsmessige feil. Ille i 1871, og så mye verre 140 år senere. 

I 1871 har realfagslæreren Thatcher Greenwood, hans vakre, 10 år yngre kone Rose, hans svigermor Aurelia og Roses lillesøster Polly nokså nylig flyttet inn. Det er bare seks år siden borgerkrigen sluttet og amerikanerne slikker fremdeles sine sår etter den blodige krigen. Thatcher kommer fra svært beskjedne kår men har klart å få seg en god utdannelse. Han er vitenskapelig orientert og begeistret for Darwins oppdagelser. Han er en lærer som streber etter å få elevene sine til å oppleve hvor fantastisk naturen er og liker å ta dem med på ekskursjoner og utføre eksperimenter. Han møter kraftig motstand fra sin overordnede, rektor Cutler sommener at Darwin er Antikrist og at en ikke trenger annen vitenskap enn Bibelen. 

Thatcher får ikke mye støtte hos sin kone som kommer fra en velstående familie og viser seg mer og mer opptatt av status, hester og pene klær. Men Thatcher finner en venn og samtalepartner i den eksentriske naboen Mary Treat. Hun er en selvlært vitenskapskvinne og en samarbeidspartner av Darwin og andre samtidige vitenskapsmenn. Hun lever og ånder for å utforske naturen og for å utføre vitenskapelige eksperimenter. Hennes hus er som et laboratorium fylt av glass og krukker med edderkopper og annet småkryp. Hun blir en trøst og støtte for Thatcher i hans kamp for å få utføre en anstendig lærergjerning.

I 2016 har journalisten Willa Knox, hennes ektemann læreren Ianos, svigerfaren Nick og datteren Antigone, "Tig" flyttet inn i dette huset som Willa har arvet fra sin tante. Det er det eneste stedet de har råd til å bo, for etter Willa mistet jobben sin klarer de seg svært dårlig økonomisk selv om begge har jobbet hele sitt liv. Tig har nettopp kommet tilbake fra et lengre opphold på Cuba og en håpløs kjærlighetsaffære med en gift kubaner. Huset er i svært dårlig forfatning, de har ikke råd til å reparere det og i løpet av boka ramler det også gradvis sammen, taket ødelegges i en storm og flere og flere rom blir ubeboelige. I bokas første kapitel kommer også sønnen Zeke hjem med sitt lille spebarn, helt nedbrutt etter at hans kone Helene har tatt livet sitt. Han reiser snart tilbake til Boston og Willa og Ianos tar seg av Dusty.

Så vi har da dette liberale og sympatiske ekteparet med sin lille pleiesønn, den rebelske datteren, den ultrakonservative gamlingen og sønnen som etterhvert blir sterkt involvert i den nye nettbaserte økonomien. Kingsolver bruker disse personene til å spille ut typiske roller i det nåtidige USA, og dette synes jeg også blir bokas svakhet. Selve handlingen her blir ikke så interessant, den blir mer et bakteppe for utredninger om problemene i det amerikanske samfunnet som det dysfunksjonelle helsevesenet, klimaproblemene, konsumsamfunnet, den hasardiøse økonomien. Flere av romanene hennes jeg har lest blir for sterkt preget av hennes politiske syn (mye av det er jeg enig i)og her blir det også for mange analyser lagt i munnen på personene, for mye tydeliggjøring. Jeg synes faktisk handlingen som foregår på attenhundretallet blir mer levende. 

Willa oppdager etterhvert at Mary Treat har bodd i området og blir mer og mer fascinert av hennes meritter. Dette blir i tillegg til det håpløse huset, linken mellom de to handlingene, og det synes jeg fungerer riktig godt i boka. Ja, og på det personlige plan blir jeg også rørt av hvordan Tigs forhold til sin lille nevø utvikler seg.

Byen Vineland eksisterer virkelig og mordet og den påfølgende rettsaken vi hører om i boka fant også sted. Mary Treat er en historisk person og det er også Charles Landis. Noe ev det beste jeg sitter igjen med er at jeg ble kjent med Mary Treat som fremstår som en enestående kvinne og forsker. Men det er langt igjen til Kingsolvers fantastiske roman "Gifttreet". "Lakunen" var også en flott roman. 

torsdag 24. september 2020

Jackie Baldwin: Perfect Dead

 Dette er den andre kriminalromanen jeg leser med den katolske eks-presten Frank Farrell i hovedrollen som kriminaletterforsker i Dundee i Skottland. Han og kollegaen Mhairi kommer her borti en kunstnerkoloni i en skotsk småby. 


I prologen møter vi ungjenta Ailish, sannsynligvis irsk som bor i kolonien sammen med en kunstner. Vi  har all grunn til å tro det ikke går så bra med henne. Noen år etter blir kunstneren Monro Stevenson funnet skutt i et landsens hus og Farrell er på saken  Alt tyder på selvmord, men Farrell føler det er noe som ikke stemmer. Monro Stevenson var tidligere en del av kunstnerkollektivet.

Parallelt etterforsker kollegaen hans, Kate Moore en serie falsknerier som ser ut til å ha forbindelser til det samme kunstnerkollektivet.  Etter hvert nærmer de to etterforskningene seg hverandre og samtidig blir et lik av en kvinne oppdaget ute på heiene.

Det skal ikke mye fantasi til å gjette at disse tre sakene har en viss sammenheng, men hva og hvem og hvorfor er ikke så lett og se. Det blir en temmelig krevende og intens etterforskning med spaning og undercover virksomhet som  ender svært dramatisk. 

Frank Farrells sjef og gamle venn DCI Lind sliter i sitt ekteskap med Laura, Franks barndomskjæreste.  Hun har sporet helt av etter en spontanabort. Dette blir liggende som en skygge over Frank også, men jeg synes heldigvis at privatlivet til etterforskerne ikke blir altfor dominerende i denne boka.

Jeg kan godt like miljøbeskrivelsene og plottet og det ligger mye spenning i hva som dukker opp bak neste sving. Helt mot slutten gjetter jeg (riktig) hvem som har gjort hva, men jeg har jo lest prologen og det har ikke etterforskerne så det er helt greit. 

Det katolske miljøet som Frank Farrell er knyttet til har jeg ikke støtt på i så mange britiske kriminalromaner. Jeg har selv vokst opp i en katolsk familie og kjenner meg litt igjen. Men jeg håper virkelig ikke Frank Farrell forlater politiet og går tilbake til prestegjerningen igjen for jeg tar gjerne mer av skotsk, dyster krim.


onsdag 23. september 2020

Elizabeth Strout: The Burgess Boys

Jeg er fan av Elizabeth Strout. Jeg elsket Olive Kitteridge og Lucy Barton og de to "oppfølgerne" deres, "Olive, igjen" og "Hva som helst er mulig". De har alle til felles at de er bygd opp av en serie med historier som henger mer eller mindre løselig sammen og til sammen utgjør et hele. Dette er en skrivemåte som jeg synes Elizabeth Strout har et godt tak på. Denne romanen ble gitt ut etter Olive Kitteridge,og jeg var nysgjerrig på hvordan hun skrev i dette formatet som er en mer "vanlig" roman med en relativt sammenhengende fortelling.

Vi møter brødrene og juristene Jim og Robert/Bob Burgess. Susan, tvillingsøsteren til Bob er også med, og Helen, Jims ektefelle får også mye plass. Men i sentrum står likevel de to brødrene. De er vokst opp i Maine, i småbyen Shirley Falls og er velkjente der av to grunner.  

  1. Minstegutten Bob forårsaket som 4-åring en bilulykke som kostet faren livet. 
  2. Jim var forsvarer for en berømt popsanger som var tiltalt for mord og fikk ham frikjent mot alle odds.

Begge disse hendelsene møter vi igjen gjentatte ganger i romanen. Men det er en annen juridisk sak som står i sentrum: Susans sønn, einstøingen Zach får et innfall og stjeler et grisehode på et slakteri som han kaster inn i moskeen til den somaliske menigheten i Shirley Falls. Han blir pågrepet og tiltalt for hatkriminalitet og saken blir en het potet i småbyen som har et nokså nytt somalisk miljø og har hatt nok gnisninger fra før når dette kom opp. Her skal det statueres et eksempel!

Handlingstråden i boka blir utviklingen i tiltalen mot Zach og hvordan den blir møtt i byen, hos myndighetene, i det somaliske miljøet og i familien som gjør hva den kan for å stille opp for den "fortapte" tenåringen. Familien står sammen om å hjelpe Susan og Zach, men likevel sprekker den i sammenføyningene og det er vel her den største dramatikken utspiller seg. Særlig da mellom de to brødrene og etter hvert også mellom Jim og Helen.

Den kjekke Jim er den eldste, den dyktigste juristen, han som har steget høyest i gradene og blitt kjendisadvokat, med en vakker og rik kone og tre prektige barn, flott hus og fine ferier. Alle forventer at Jim ordner opp og han holder da også en strålende tale på et åpent forsoningsarrangement i Shirley Falls. 

Småfeite og kanskje litt forsofne Bob er fraskilt fra sin første kone, barndomskjæresten Pam som ikke klarte livet i et barnløst ekteskap og som er gift på ny og har to sønner. Bob drikker for mye, særlig når han kjeder seg og den ene dagen er lik den andre. Bob har lett for å rote det litt til. Det unnlater ikke Jim å gjøre ham oppmerksom på. Men Bob er egentlig en grei og jovial type som det ikke går an å mislike. Begge brødrene bor i New York, langt borte fra hjembyen i Maine, der er det bare Susan som har blitt igjen.

I det hele tatt øker min irritasjon over Jim etter hvert som boka skrider fremover. Alle ser opp til ham, men han oppfører seg i virkeligheten som en drittsekk overfor de nærmeste samtidig som resten av verden beundrer ham.

Det ligger nok av spenninger i dette familieforholdet og det overskygger all dramatikken rundt rettsaken til den nokså forskremte Zach - og det er vel også meningen med boka. Vi kommer også tilbake til den gamle historien med bilulykken som virkelig har tynget de tre søsknene hele livet, hver på sin måte.  Hva skjedde egentlig den gangen? Og hvordan vil det gå med Jim og Helen og vil Bob klare å få en ny retning på livet sitt?  Boka ender åpent men kanskje med en lett optimisme. Jeg sitter igjen med en følelse av at kanskje noen av dem vil få et greit liv i fremtiden.

Jeg synes boka har blitt et svært vellykket familiedrama og i tillegg synes jeg den gir et godt og balansert innblikk i utfordringene som møter de somaliske flyktningene i USA. Selv om dette er en hel, sammenhengende fortelling flyttes ståstedet mellom de viktigste hovedpersonene og noen ganger også til enkelte bipersoner som den eldre somalieren Abdikarim, som til Bobs ekskone Pam og til Zach selv. Dette synes jeg fungerer svært godt og gir romanen liv og balanse.  Ingen helter, ingen skurker, bare mennesker.

Roy Jacobsen og Anneliese Pitz; Mannen som elsket Sibir

Forfatterne av denne boka ble presentert en stor mengde dagbokmateriale fra en av etterkommerne etter Fritz Dörries med ønske om at det kunne skrives om og gis ut.  Dörries var en tysk naturvitenskaps mann som tilbrakte mange år i sitt liv i Sibir.  Ekteparet ble interessert i materialet og begynte å bearbeide det sammen til noe som de har kalt en roman.  

Jeg er nok mer enn gjennomsnittlig fascinert av Russland og Sibir. Jeg vet ikke hva det er som jeg finner så tiltrekkende, men noen av mine yndlingsbøker handler om Sibir, helt fra Jules Vernes "Tsarens Kurer" som jeg leste om og om igjen som barn, via den fantastiske "I reinmånens tegn" om en kvinne i en sibirsk jegerstamme i førhistorisk tid som jeg leste for over 20 år siden, Colin Thubrons reiseskildring " In Siberia" og finske Katja Kettu sin "Nattsvermer". 

Russerne har drevet de forferdeligste fangeleire i dette isødet både i Tsar-Russland og i Stalins Sovjetsamveldet. Den sibirske tundraen er både kaldt og gold. Alt dette vet jeg, men likevel holder ikke landskapet opp å fascinere meg.

Fritz Dörries kom fra en forskerfamilie og var interessert i Sibir helt fra han som barn så en tegning av en sommerfugl fra området, og studiet av sommerfugler var nok det som ble viktigst for han under de mange reisene han foretok. Som 25-åring reiste han for første gang. Først med båt til Middelhavet, gjennom Suezkanalen og hele veien forbi India, Indokina, Kina og til Japan der han gikk i land. Han gikk til fots gjennom Japan og tilbrakte så flere år på øyene utenfor Vladivostok og på fastlandet langs den mektige Amurfloden. Han kartla og beskrev dyre- og plantelivet, både sommerfugler og firbeinte dyr. Han levde for det meste alene i primitive hytter og skur som han fikk satt opp men hadde også mye kontakt med den lokale befolkningen.  Etter de første turene hans fulgte også to av brødrene med ham.

Dette livet fortsatte Fritz Dörries med i 22 år, til 1899. Ekspedisjonene hans varte typisk i 5-6 år. Noen ganger reiste han med båt hele veien, og noen ganger med tog, hesteskyss og elvebåter. Tog så langt russerne hadde bygd ut den transsibirske jernbanen, elvebåter når elvene var farbare. Fra reisene sine brakte han med seg tonnevis av materiale til museum og samlere og på de siste turene hadde han også med seg levende dyr, blant annet noen sjeldne hjortearter til en godseier i England.

Det var altså ikke bare sommerfugler Dörries traff på når han vandret rundt i Sibir. Han har utallige historier om møter med ville dyr, bjørn som nettopp har våknet fra dvalen, enslige ulver, men også større ulveflokker,  og så - ikke minst - den sibirske tigeren som han hadde mange sammenstøt med, alle utrolig nok med uheldig utfall for tigeren. 

Ble det en bra bok av dette? En stund var jeg litt i stuss om det ville bli altfor mange gjentagelser av jakthistorier og iskalde sledeturer, men så merker jeg at forfatterne klarer å legge inn nye synsvinkler hele tiden. Av og til får vi kjennskap til noen av de lokale stammene som bor i området, andre ganger møter vi de voldsomme kreftene i elvene i Sibir når isen går om våren. Beskrivelsene av naturen rundt Baikalsjøen er bare helt magisk. Så min opplevelse av boken er at det hele tiden skjer noe nytt.

Så er også boka preget av den samme optimistiske holdning til vitenskapen og til fremtiden som jeg også nevnte når jeg skrev om romanen "Dresinen". For hva er det som er Dörries' prosjekt? Jo, han skal kartlegge og beskrive verden så vi kan lære av den! Og ja - han dreper mange dyr. Noen for å skaffe seg mat. Andre for å studere dem, det gjelder ikke  minst de utallige sommerfuglene, eller for å skaffe inntekter som bidrag til å finansiere videre reiser. Det er ingen massenedslaktning av dyr som vi f.eks. møter i John Williams' "Butcher's Crossing".

Min eneste innvending  er mot presentasjonen av boka, jeg synes ikke at det er en roman. Det er helt klart en skjønnlitterær bok, men jeg synes det er mer en krysning mellom reisebeskrivelse og biografi. Men dette går ikke utover den store gleden jeg hadde over å lese boka. Og så har jeg ikke nevnt ennå alle de nydelige bildene, små skisser som er strødd utover boka og gjør den også til en visuell leseopplevelse. 

Carl-Henning Wijkmark: Dresinen

Jeg hørte om denne boken på litteraturfestivalen "Kapittel" for en del år siden og syntes det lød spennende - en reise med en mann og noen dyr på en dresin over havet.  Så dukket den opp på bokbytur i Tvedestrand og den fikk bli med hjem der den har ligget i mange måneder til tiden var moden for den.

Handlingen foregår i tiden rundt utbruddet av første verdenskrig.  Den belgiske jesuittpresten Moulin har sitt virke ved Kongofloden. Han er nok mer opptatt av forskning enn sin prestegjerning. Kolonien oppdager tre menneskelignende aper i områder som kretser rundt kolonien og er tydeligvis svært opptatt av jernbanen. En rekke omstendigheter bringer Moulin og de tre apene ut på en ferd ut på havet på en ombygd dresin. Apene har en drøm om å komme til London som noen har vist dem bilder av mens Moulin er mest interessert i om han kan klare å "utvikle" apene enda nærmere et menneskelig levesett.

Ferden bringer disse tre over havet til den andre siden av Atlanteren samtidig som verdenskrigen bryter ut. De reisende bringes tettere sammen men Moulins forsøk på å "menneskeliggjøre" sine reisekamerater kommer på mange måter til kort. En tid lever de i skjul på den svært tynt befolkede St. Helena, øya der Napoleon tilbragte sine siste dager. senere møter de en tysk ubåt og når de omsider lander i Sør-Amerika treffer de på nybyggere og kolonialster av mange slag, ikke alle er like hyggelig bekjentskap.

Det er en eventyrlig bok og en bok der du ikke spør deg om dette er sannsynlig eller mulig men godtar det universet som forfatteren har skapt.  Jeg var også fascinert av den ukuelige optimismen og troen på vitenskapen som jeg ogå har funnet i mange andre bøker med handling fra begynnelsen av det tyvende århundrede. Dette var en skikkelig lesefest!

fredag 4. september 2020

Robert Seethaler: Tobakkshandleren

Tobakkshandleren av Robert Seethaler (Ebok)

En roman fra Østerrike om livet i Wien før, under og etter nazistenes maktovertakelse i 1938. Bondegutten Franz  fra Salzkammergut er 17 år når morens elsker og velgjører, den rike Preininger drukner. Det blir ikke lenger noen enkel sak for henne å forsørge den litt bortskjemte og naive gutten, og han blir derfor sendt til en bekjent av moren som driver en tobakkshandel i Wien. Otto Trsnjek mistet det ene beinet under første verdenskrig og livnærer seg på å selge tobakksvarer, aviser og diverse småtterier som pleier å fylle tobakksbutikker verden over. 

Franz sine oppgaver i butikken er helt overkommelige, og han finner seg greit til rette, men etter en tid begynner han å fundere på livet sitt. En av de faste kundene er en gammel professor, idiotdoktoren som mange kaller ham, dr. Sigmund Freud. Franz innynder seg hos professoren med sigarer av ypperste klasse og ber han om råd, og det bringer han ut på jakt etter kjærligheten, men det bringer ham også et vennskap med den gamle psykoanalytikeren. Kjærligheten treffer han i den bøhmiske varietedanseren Anezka, en svært fremmelig jente. Det blir en stormende og ensidig forelskelse som skaffer Franz mange søvnløse netter, men snart får han alvorligere spørmål å miste nattesøvnen over.

Boka skildrer nazismens fremvekst i Østerrike og spesielt Wien sett nedenfra, på gaten , blant butikkeiere, postbud og skuespillere. Vi ser hvordan begeistringen for det tyske blomstrer opp sammen med forakten for jødene og med frykten for terroren. Freud er ikke den eneste jøden som handler hos Otto Trsnjek og snart er dette nok til at Otto blir innbrakt og Franz sitter igjen med butikken alene. Så får vi høre hvordan det går med Freud, med Anezka og med Franz i tiden etter Anschluss. 

Det er en nokså rørende skildring av den naive unggutten Franz sitt møte med storbyen, med den brutale fremveksten av nazismen og med kjærligheten. En fin, men også ubehagelig lesestund med brutaliteten som vokser frem. Flotte miljøbeskrivelser av tobakksbutikken som et møtested med aviser, magasiner og nyheter mens det ennå fantes en noenlunde fri presse. Dessverre synes jeg boka blir litt for enkel, litt for etterpåklok til at jeg helt kan dele den store begeistringen den har møtt hos mange andre lesere. 

torsdag 3. september 2020

Ida Jessen: Telefon

Telefon af Ida Jessen – anmeldelser og bogpriser - bog.nu

Lisa var prest i Hvium og i boken "Det første jeg tenker på" ble hennes syv år gamle sønn Gustav overkjørt og drept av en bil som stakk av fra åsstedet. Det har nå gått mange år, Lisa og mannen  Fredrik  har fått en datter, Dafne og de bor nå i København der Lisa nettopp har startet å jobbe som frivillig på en telefontjeneste. Fredrik er reist på konferanse i New York og har tatt datteren med seg. Vi følger Lisa gjennom dager og netter med telefonsamtaler med mennesker som ringer inn, ensomme mennesker, desperate mennesker, mennesker som bare er taletrengte. 

Ghennom de mange, lavmælte samtalene får vi et innblikk i livet på skyggesiden, ensomheten, sorgen og fortvilelsen. Og Lisa snakker med dem alle, hører på hva de vil si, lar dem slippe til, prøver å svare ærlig og åpenhjertig uten å være fordømmende og moraliserende. Det er en vanskelig balansekunst.

Men en dag kommer det en telefonsamtale som inneholder referanser til den tragiske ulykken i Hvium den gangen. Personen ringer opp igjen, flere ganger, og etter noen kontrollspørmål vet Lisa hvem det er hun snakker med. Det blir noen svært opprivende samtaler for Lisa som aldri har kommet seg helt etter å ha mistet et barn. Men hun klarer å stå i det og lærer også litt mer om hva som egentlig hadde skjedd den gangen.

Jeg likte godt "Det første jeg tenker på", og denne lille, lavmælte boka er også svært fin. Jeg synes Ida Jessen er svært dyktig til å utforske menneskenes reaksjoner på det jeg vil kalle hverdagslige problemer og konflikter.  Det er ingen store ord og fakter, men du føler det ligger så mye mellom linjene, mer i det som ikke blir sagt enn i det som blir sagt.

Jeg har flere Ida Jessen-bøker å glede meg til!