Dette var for meg et nytt bekjentskap innenfor svensk utkantskrim. Sara Strömberg er journalist og oppvokst i Västerbotten og Jämtland og denne boka var hennes debut. Bokas "heltinne" er Vera Bergström, 50+, ble dumpet som journalist i en distriktsavis på grunn av nedskjæringer, har nå en lærerjobb og bor på en nedlagt togstasjon i Åre i Jämtland.
En kvinne blir funnet myrdet i skogen et sted. Nokså motvillig tar Vera på seg å skrive en artikkelserie om mordofferet. Etter hvert blir Vera mer og mer interessert i mordofferet, hennes bakgrunn og forhistorie. Det dukker opp flere og flere personer som kan ha hatt ulike motiver for mordet og Vera graver seg videre innover i historien som bringer henne på kryss og tvers gjennom Jämtland og helt ned til Stockholm. Selv blir hun også stalket og truet på livet.
Vi er midt i Sveriges skisportsmekka. Dette er samtidig utkantstrøk som i Sverige er utsatt for mer brutal avfolkning enn tilsvarende bygder i Norge. Boka handler like mye om miljøet i Åre som om kriminalintrigen. Kontrasten er slående mellom luksushotellene og hverdagslivet utenom turistsesongen med nedlagte butikker og ikke andre kulturtilbud enn det lokalbefolkningen selv finner på.
Sara Strömberg skriver lekende lett om dette miljøet. Vera Bergström er en litt sær, men likevel sympatisk hovedperson, nysgjerrig og pågående, nokså introvert og med sine demoner i skapet. Gjennom mordintrigen møter vi tragiske skjebner, men også mennesker som prøver å gjøre det riktige. Vera må grave dypt ned i historien for å finne løsningen, så dypt at det også rammer henne selv.
Dette er både en bra roman og en god krim. Jeg merker at jeg roter litt mellom Bergström og Strömberg - navnevalget er nok ikke tilfeldig, kanskje ser Jämtlandsjournalisten Sara seg selv om 10 år i hovedpersonen?
Hva er det som gjør at Sverige har fått så mange gode krimbøker fra utkantsmiljø de siste årene? Det er Åsa Larsson sine Kirunabøker, Stina Jackson sine bøker fra Norrland (Sølvvegen, Utmark), det er Tove Alsterdal som også skriver fra Norrland, kanskje flere også. De har jo også noe å slekte på når jeg tenker på Kerstin Ekmans "Hendelser ved vann". Det er kanskje noe med at det er lett å forestille seg at de store mørke skogene i nord kan gjemme på dystre hemmeligheter?
Jeg kommer selvsagt til å være på utkikk etter Sara Strömbergs bok nr. 2 om Vera Bergström.