Denne romanen er satt sammen av fem langnoveller som har noen fellestrekk og noen personer og/eller hendelser som går igjen. Vi møter personer, par som på forskjellige måter kommer til å grave i historien. De har alle sammen en forbindelse til det jødiske miljøet i Norge og det som skjedde under krigen.
Jonathan får beskjed om at hans biologiske far Jacob er død. Jacobs far Isak Meyer var jøde og flyktet til Sverige under krigen.
Louise og Henrik finner noen kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk kvinne. De begynner å undersøke historien hans. Soldaten hadde gjort det mulig for Isak Meyer å flykte fra en tysk vaktpost da han var på vei til Sverige, men senere var soldaten involvert i utryddelse av jøder i Øst-Europa.
Tessa hadde et hemmelig erotisk eventyr som tenåring. Dette blir avdekket i en selvbiografisk roman som også forteller en historie fra krigen om en jødisk student som kalles "M"
Tomas blir kontaktet av sin ekskone som har kort tid igjen å leve. Hun er filmskaper og vil ha ham til å hjelpe henne å få ferdig en film der et av temaene er å avsløre hvem som var faren hennes - en ung, norsk flyktning under krigen.
Samlivsbrudd, utroskap og fraværende fedre er gjengangere i disse historiene. Det er også måten personene forholder seg til historien på. Prøver vi å fortolke historien slik den skal passe inn i livet vært, slik vi har lyst til å leve det?
Historien er godt fortalt, og det er jo spennende og ikke så rent lite fiffig at Jacob Meyer og hans far Isak Meyer har nær forbindelse med de viktigste personene i alle historiene. Det er et ganske ambisiøst opplegg, og jeg synes ikke det blir helt vellykket. Jacob og Isak - vi ser dem ikke helt, de blir bare skygger, de er ikke hele personer, de har verken varme eller kulde og klarer ikke å gi liv til historiene. Det jødiske innslaget blir heller ikke helt troverdig, det blir litt påklistret, jeg blir ikke engasjert i det jødiske miljøet, det kunne like gjerne være noen italienere eller spanjoler som var tråden i fortellingene. Så jeg synes vi står igjen med fem langnoveller som ikke står helt på egne ben.
Ideen om å bygge opp en roman rundt flere fortellinger med felles tema har jeg ingenting imot, jeg synes bare ikke det er godt gjennomført her.