fredag 29. januar 2016

Majgull Axelsson: Moderspassion




Denne boken kjøpte jeg fordi jeg har lest og likt flere bøker av Majgull Axelsson tidligere, først og fremst Aprilheksen som jeg ble veldig fascinert av.
Moderspassion handler som fremgår av tittelen om moderskap, om mor-datterforhold, men også om fedre og mangel på fedre og hva det kan føre til, og om hvordan vi drar på fortidens og forgjengernes skam og om vi kan leve videre med den.

Moderspassion (inbunden)


Den ytre rammen er lagt dels til veikroen "Sallys Cafe & Restaurant", dels til Arvika sykehus. Hovedpersonen er kroeieren Minna. Veikroen er hennes arbeidsplass og hjem, og den blir også tilflukt for noen personer i et forferdelig uvær.  Boken er bygd opp av beretninger fra de forskjellige personene som er tilstede på kroen, og Minna har ordet i et flertall av kapitlene.

Boken åpner med Minna som ligger i en sykehusseng, deretter går vi tilbake til uværsnatten og veikroen. Det skjer en ulykke med Minna, og så flytter vi over til sykehuset og den videre utviklingen med henne der. Samtidig får vi gjennom de forskjellige fortellerstemmene kjennskap til Minnas forhistorie og bakgrunnen til en del av de andre personene.

Vi hører om Minnas barndom, preget av at en mor som delvis klandrer henne for sin skjebne som alenemor og som igjen har et vanskelig forhold til sin mor som fikk to døtre med to forskjellige fedre på en tid da dette var forbundet med stor skam.  Moren dør, og Minna flytter til sin tante Sally som etablerte veikroen og hun blir en god og trygg morsfigur for Minna.

Minna får en datter, Sofia, som hun overøser med all sin oppmerksomhet og kjærlighet.  Sofias skygge hviler nå over Minna og over Sallys Cafe & Restaurant, og vi aner en dramatisk historie som langsomt blir rullet opp utover i boken.

Vi møter Annette som gjør det meste av det praktiske arbeidet på kroen og som er fanatisk opptatt av sin alkoholiserte og stakkarslige ektemann.  Hun og Minna har et gjensidig avhengighetsforhold selv om det er mange negative følelser mellom dem - sjalusi, misunnelse, forakt og hat.

Henrik og Marguerite dukker opp, han er økonomiprofessor - arrogant og følelseskald, hun er tidligere skuespiller, alkoholisert og sørger over forholdet til sin sønn som er flyttet inn i et religiøst kollektiv og har brutt med henne.

Journalisten Ritva fra lokalavisen er med - hun er glødende opptatt av å lykkes i verden, høre med, få fast jobb i en avis og unngå å falle utenfor i samfunnet.

Så er det den pensjonerte brannmannen Tyrone som er kalt inn som ekstramannskap til redningsarbeidet i stormen og som er den som får Minna på sykehuset etter ulykken.  Han blir tatt hardt for sin utradisjonelle fremgangsmåte.

Noen flere personer er viktige i fortellingen, men får ingen egen stemme - først og fremst Minnas far, TV-kjendisen Dag Tynne, og hennes farmor, og så den ene legen da, han som Minna kjenner igjen og som har en tilknytning til Sofia.

Minna ligger og svever mellom liv og død på sykehuset.   Hun går over i en bevissthetstilstand der hun møter både personer fra sitt liv og engler/demoner, hun får synske evner og dras samtidig mellom sannhet og fortielse  - dette synes jeg er mesterlig beskrevet.  Slike indre konflikter finner vi også hos Marguerite og til en viss grad  også hos Anette.

Majgull Axelsson skriver mye om kvinner og godt om kvinner.  Det betyr ikke at alle kvinnene er positivt skildret - først og fremst Minnas farmor får gjennomgå, og hun er også ganske beisk mot Minnas mor og ikke minst mot Anette. Hun skriver mindre inngående om mennene, de har heller roller som prøvelser for kvinnene enten de er notoriske og kyniske rundbrennere eller alkoholiserte vrak.  Men noen av mennene er skildret med mer innsikt og også med varme.

Det er mye kvinnelig skamfølelse (tildels nedarvet) og sorg over ulykkelig moderskap, men finnes det også håp og forsoning?  Marguerite sier det slik:

"Men mitt i allt vårt elände, så har vi ju ändå haft stor tur.  Vi har ju fått leva i den här världen. Vi har ju fått se solen gå upp varje morgon i vårt liv.  Vi har fått föda barn och hålla dem tätt inntill oss. Och vi har älskat dem...Alla våra misslyckanden til tross."


mandag 25. januar 2016

Håkan Nesser: Himmel over London

"Himmel over London" av Håkan Nesser



Jeg leste denne boken på en helgetur til Glasgow.  Den er på over 500 sider (hvorfor må nesten alle skrive så lange bøker???) men den var litt av en pageturner så det gikk greit.

Som antydet bakpå coveret beveger boken seg på flere nivåer (bok i boken).  Dette er både en styrke og en svakhet.  I begynnelse handler boken om den rike og aldrende Leonard Vermin fra et udefinert sted i det Nesserske universet (Nederland??) som planlegger å samle en gruppe til middag i London  på sin 70-års fødselsdag. Han er døende og vi aner en planlagt sorti fra denne verden.  Leonards verden er interessant nok og de stadige tilbakeblikkene fra hans gule notatboken er kanskje høydepunktene i fortellingen.  Det dreier seg om hans livs kjærlighet Carla og om de mange oppdragene han er involvert i, spionlignende historier, men uten at vi og heller ikke Leonard  får vite noe om hvem han (og Carla?) jobber for. Og ikke minst foregår dette i London.

Hans nåværende livsledsager Maud og de andre innbudte gjestene blir godt fremstilt, kanskje med unntak av Mauds sønn Gregorius som jeg synes blir beskrevet så umoden og selvopptatt at han blir en karikatur.  Der er også Mauds datter Irina med sin nevrotiske renslighetsmani, og vi møter den unge Milos fra USA med bakgrunn fra Tsjekkia for å nevne noen.

Så dukker det opp noen merkelige tildragelser, først er det Mauds datter Irina som kjøper en bok av Stephen G Russell der forfatteren beskriver detaljert den situasjonen hun er i og også hendelser i livet hennes som ingen forfatter kunne kjenne til.  Skummelt.....Så får Leonard kortvarige opplevelser av å være "tatt over" av en mann som heter Lars Gustav Selen.  Etterhvert blir Selen hovedpersonen i en parallell historie. Han lever et svært ensomt og tilbaketrukket liv etter en kort kjærlighetshistorie med en klassevenninne som heter Carla(!), men han søker tilflukt i bøkenes verden og blir etterhvert besatt av tanken på å skrive en roman.  Selens oppvekst og liv i den svenske byen K. er goså svært godt beskrevet.

Selens romanfigurer lever samtidig videre i den historien boken åpnet med. Historiene ruller videre til den dramatiske finalen som selvfølgelig foregår i London.  Selen har regissert romanen sin og påvirker selvfølgelig handlingen i den, men noen ganger kan det virke som om romanens personer tar sine egne veier og er i stand til å påvirke forfatteren også....

Jeg likte måten Håkan Nesser leker med de ulike bevissthetsnivåene i boken, men jeg likte også den opprinnelige historien og dramatikken i den.  Og jeg synes at ettersom de parallelle historiene utvikler seg får leken litt for mye plass, og personene blir flatere og mindre interessante enn i første halvdelen av boken.

Jeg har også vanskelig for å akseptere at en person med så begrenset liv som Lars Gustav Selen skal kunne skrive en god fortelling der relasjoner mellom karakterene spiller en så stor rolle.  Jeg har lest i andre anmeldelser om hvordan London er beskrevet, og jeg kan forstå at det er mulig å lese seg opp på Londons gater så det er mulig å beskrive byen på en levende måte uten å ha vært der.  Men jeg er mer skeptisk til at en kan skrive om andres liv uten å ha levd selv.

Beskrivelsene av London synes jeg for øvrig er en av bokens sterke sider og forener de to historiene i boken på en utmerket måte.  Boken har også en driv som gjorde at jeg måtte lese videre, ikke minst for å få med hvordan Nesser ville å lande dette komplottet.  Og det er ingenting å si på landingen.

mandag 18. januar 2016

Marina Stepnova: Lasarus'kvinner







Lasarus' kvinner
Dette er en russisk roman om tre kvinner som alle har en slags relasjon til vitenskapsmannen Lasarus Isofovistsj Lindt.

Boken starter med vesle Lidija (også kalt Berberiska)som er på Svartehavsferie sammen med mamma og pappa og opplever noe som vil forandre livet hennes. Så hopper vi tilbake til 1918 og vi møter Lasarus som vi følger gjennom hele livet hans og blir etterhvert kjent med kvinnene i hans liv.

Lasarus selv er ensidig opptatt av forskning og vitenskap, der han er et geni.  Han er også lidenskapelig opptatt av kvinner og sex, har utallige elskerinner, men lidenskapen retter seg spesielt mot de to (Marusia og Galina)som han kommer til å elske, hver på sin måte. Utover dette er han svært lite interessert i mennesker og mangler fullstendig empati. Jeg synes derimot ikke han blir beskrevet som et fullstendig ondt eller dårlig menneske..

Bokens første del om Lasarus ender med at Marusia dør og Galina Petrovna dukker opp.  Det som jeg synes driver frem denne delen er beskrivelsene av hvordan menneskene rundt Lasarus lever i de utallige omveltningene og utfordringene i Sovjetunionen fra revolusjonen og frem til 1959 først i Moskva og deretter i byen Ensk ( i Vest Sibir?).  Det er matrasjoneringer, folkeforflytninger, sult, utrenskninger, krig, prøvesprengninger.....  Hva de spiser og hva de gjerne skulle ha spist, hvordan de holder varmen, hvordan de holder sammen eller motarbeider hverandre, hvordan de hater og elsker. Byen Ensk er sentrum for neste hele boka, jeg antar at det er en fiktiv by for jeg finner den ikke på noie kart.

Neste del kretser rundt Galina Petrovna og her spiller dagliglivet og den generelle utviklingen i Sovjetunionen mindre rolle, kanskje fordi hovedpersonen i større grad beveger seg blant de priviligerte i Sovjet og har langt ferre praktiske utfordringer.  Det korrupte maktsystemet på toppen er riktignok bakgrunnen for at Galina Petrovnas liv tar den retningen det gjør, uten at jeg skal røpe mer om det. Men jeg synes nok at det er litt mindre liv over bokens andre del både på grunn av dette og også på grunn av at personene som er skildret i denne delen mangler den varmen og utstrålingen som vi finner i første del.

Hovedpersonen i bokens tredje del er Lidija Borisovna Lindt - Galina Petrovnas barnebarn.  Rammen rundt hennes liv etter de først barneårene er ballettskolen, og tilværelsen til Lidija og de andre unge ballettdanserne blir skildret på en så en hjerteskjærende måte at jeg tror det vil ta tid før jeg kan ha virkelig glede av en ballettforestilling igjen!  Likevel er det Lidijas egen historie som gjør mest inntrykk, helt frem til den nokså spesielle avslutningen.

Lasarus kvinner er i grove trekk kronologisk oppbygd, men av og til går vi noen år fremover i historien og først gjennom lange tilbakeblikk får vi vite hva som har skjedd i mellomtiden.  Etter min mening  fungerer dette fortellergrepet godt, det vekker nysjerrigheten og vi blir aldri skuffet, vi får alltid forklaringene på de forandringene som har funnet sted.

Språket i boka er ofte blomstrende og overdådig, men kler fortellingen(e) som blir rullet ut. Personene er lett karikerte, men skildret med varme og forståelse. Stepnova skildrer liv og død, komedie og tragedie, alt malt med brei pensel og Sovjetsamveldets dramatiske historie som bakteppe.  For meg var dette en stor leseropplevelse.
 



onsdag 13. januar 2016

Ågots bokblogg blir født

I dag startet jeg bokbloggen min.  Jeg er jo veldig glad i bøker, og det kan kanskje være en god ide å sette mine tanker og erfaringer med bøker på "papiret":  Lese bøker, elske og hate bøker, finne bøker på bibliotek, i bokhandel, i utlandet, på rare steder, høre/lese bokanmeldelser, diskutere bøker med venner, få boktips, planlegge å lese bøker....Hvis det går greit å komme i gang kan jeg jo dele bloggen med andre.

Noen utfordringer var det med å komme i gang.  Jeg ville ha faner med forskjellige sider og det tok litt tid før jeg fikk det til.  Jeg holder på å lage en liste over bøker jeg har lest, helst ville jeg lage den så jeg kan sortere på f.eks. forfatternavn, eller årstall eller noe annet, men det var ikke helt rett frem.  Så jeg starter med å skrive liste i enkel tekst, så får jeg se etter hvert.