Solvej Balle: Om udregning af rumfang IV

Dette er fjerde bok i den danske forfatterens romanserie som handler om at tiden stopper opp. 18 november legger Tara Selter seg på et hotellrom i Paris. Neste morgen er det fremdeles 18 november og hun opplever detaljer utover dagen som er identisk med gårsdagen, dvs. forrige dag 18. november. Og menneskene rundt henne opplever 18. november som om det var for første gang.

Boken starter dag 1892, så antall dager som er gått tilsvarer mer enn 5 år. Det begynner å dukke opp flere og flere mennesker i boka som har samme oppfatning av tiden som Tara. Utover i boka utvikler dette seg til et større samfunn med forgreninger i mange land. De utveksler erfaringer, har samlinger og prøver å hjelpe hverandre. Vi aner nok at det er en del meningsforskjeller som kan ha potensiale til å utvikle seg i negativ retning, men det er heldigvis foreløpig et "samfunn" mest preget av samhold. Men ressurstilgang kan utvikle seg til å bli et problem, siden det er svært vanskelig å produsere noe nytt.

Gjennom boka vokser samfunnet stadig, og mye av handlingen dreier seg om de mange praktiske gjøremål de engasjerer seg i for å bl.a. løse felles ressursproblem og så foregår det en mange diskusjoner om alt fra mer dagligdagse spørsmål til mer teoretiske problemstillinger.  

Også i denne boka skjer det en brytning mot slutten når Taras mann Thomas ringer henne. Han tilhører den andre gruppen mennesker, den overveldende majoriteten som hver dag våkner opp til 18. november som om det var den første, og det har vært umulig for Tara å leve sammen med ham og måtte fortelle alt til ham på nytt, hver dag. Men å virker det som om han har oppfattet at det er noe galt med tiden -  han vil at Tara skal komme hjem fra Paris (han tror det er der hun er fremdeles). Kan det være en endring på gang? Kan det være flere folk som endrer forhold til tiden? Det får vi se i neste bok..........Og vi er nå kommet til dag 3637, dvs. tilvarende nesten 10 år.

Jeg synes nok det er partier i boka som er noe stillestående, og samfunnet som Tara er kan av og til virke i overkant akademiske uten at de VIRKELIG tar tak i de filosofiske og fysiske problemstillingene rundt dagene som gjentar seg og årstidene som har stoppet opp. Men jeg føler likevel at vi er på vei videre mot et eller annet, og fremdeles henger jeg med glede med Tara.

Jørn Lier Horst: Grenseløs

Jeg leste nylig forfatterens siste kriminalroman, "Forræder" og var litt mellomfornøyd med den, bl.a. fordi mye av intrigen var kjent og det dreide seg mest om å finne beviser og så den historien som William Wisting blir involvert i, og jeg syntes ikke forfatteren hadde så godt grep om den vinklingen. 

I denne boka er det nitid etterforskning som gjelder. Men boka starter med at Wisting blir kontaktet av lederen for et nettforum som driver med en slags kollektiv etterforskning av en forbrytelse. En ung kvinne med kodenavn er funnet drept på en strand i en småby i nærheten av Barcelona. En norsk kvinne fra forumet med kodenavn "Astria" har vært i småbyen og er forsvunnet, data fra nettforumet tyder på at hun kan befinne seg i Norge, Larvik-området og navnet på politietterforsker William Wisting kom opp - har politiet fått noen meldinger om saken?

Wisting finner ingen meldinger som kan knyttes til denne saken, og selv om han synes nettforumet har en interessant sak er ikke dette noe norsk politi kan engasjere seg i.  

Så finner noen en forlatt bil i nærheten av et hytteområde, eieren har en ung slektning som heter Astri Arctander og snart finner letemannskaper også liket av Astri Arctander i en snøfonn i nærheten av bilen. Da blir det åpnet etterforskning som bringer Wisting rundt i hytteområdet, til familien til Astri og til den lille byen i Spania der Astri sist oppholdt seg. 

I tillegg til vanlige etterforskningsmetoder har også Wisting og kollegaen hans Maren en viss kontakt med det internasjonale nettforumet, og det er denne konstellasjonen som gjør denne boka spesiell. Forfatteren viser de utrolige mulighetene som ligger i et slikt nettforum. Det er alltid noen som vet noe, som har sett eller hørt noe og kan respondere på opplysninger som blir lagt ut der på en måte som politiet ikke har muligheter til. Samtidig viser han oss også svakhetene som ligger i denne metoden. Folk kan bli urettmessig mistenkt, og når først mistanken er lagt ut på nettet vokser den å blir til en "sannhet" som kan ødelegge et menneske. Det er også svært lett for at et blindspor blåses opp og engasjerer mange og får helt feil fokus. For ikke å snakke om alle mulighetene for misbruk - useriøse aktører kan legge ut falske spor, morderen kan også bli medlem og bevisst villede forumet.

Jeg synes Jørn Lier Horst har laget et svært godt og troverdig komplott og en god historie rund etterforskningen og nettforumet. Også litt artig om samarbeidet (og av og til mangel på samarbeid) mellom spansk og norsk politi. Litt spenning var det også mot slutten. Det eneste jeg savnet var en del løse tråder rundt et par av medlemmene av nettforumet - jeg skulle gjerne visst litt mer om et par av dem.

Ali Smith: Companion piece

Denne romanen er ment å være et slags tillegg til Ali Smith's årstidskvartett. Tittelen henspiller på det, et slags "følgestykke", men har også andre betydninger. For Ali Smith er en ordkunstner og elsker å krydre bøkene sine med ord som har dobbeltbetydninger eller som ligner på andre ord. Et eksempel på dette er ordene "curlew" og "curfew", "curlew" er en fugleart i snipefamilien mens "curfew" betyr portforbud. Disse ordene er en viktig del i et budskap som bokas hovedperson Sandy blir fortalt om fra en gammel klassekamerat. Hun ble satt på en enecelle når tollerne undersøkte en antikk gjenstand hun hadde med seg til museet hun jobbet på, og da hørte hun en merkelig stemme som bl.a. sa "curlew or curfew".

Sandy er en kvinne i 50-årene. Vi er midt i Covid-epidemien. Sandys far er innlagt på sykehus for hjerteproblemer og Sandy flytter inn i huset hans og tar seg bl.a. av hunden hans. Imens dukker tvillingdøtrene til skolevenninnen Martine opp, de tre invaderer huset hennes, fulle av tomprat og et slags moderne forkortelsesspråk. De er litt småmorsomme men også svært irriterende. Og de er anti munnbind og vaksiner og alt som har å gjøre med bekjempelse av pandemien så det blir en prøvelse for Sandy som har lyst til å besøke faren på sykehuset.

Den andre handlingen i boka foregår i mange hundre år tidligere. En ung jente vokser opp hos en familie der faren er smed. Hun lærer seg smedfaget og blir umåtelig dyktig, men det blir en torn i øynene for enkelte som ikke aksepterer at en kvinne kan utøve et fag. Jenta blir forfulgt og forsøkt drept og det eneste som hindrer henne i å gi opp er omsorgen for en fugl i snipefamilien som hun tar seg av. Jenta blir en tidsreisende og dukker opp både i Martines opplevelser og senere også hjemme hos Sandy.

Det er også mange likhetspunkter mellom Sandy og Ali Smith selv. Sandy er også oppslukt av språk og ordspill, hun er intelligent og kunnskapsrik, hun er på samme alder som Ali Smith, hun er lesbisk som henne. Men dette er på ingen måte noen selvbiografisk historie, det virker mer som om Ali Smith leker med ord og egenskaper og personligheter som hun kjenner svært godt.

Dette er en ganske kort roman og handlingen er nesten som et dykk inn i "livet under pandemien", og som i årtidsbøkene er det i starten ikke lett å se hvilken vei dette går. Jeg ble for alvor engasjert når vi gikk inn i historien til den unge smedjenta, det fikk på en måte ting på plass.

Det må ha vært skikkelig utfordrende å oversette denne boka. Den norske tittelen er blitt til "Andre tider", det virker som en god løsning. Lurer på hva oversetteren har gjort med Curlew og Curfew? Det er litt utfordrende å lese Ali Smith på engelsk, denne kjøpte jeg før den norske oversettelsen kom. Men det er likevel verdt strevet.

Etter å ha lest denne og ha hørt Ali Smith på Lillehammer litteraturfestival i fjor er det klart for meg at jeg blir nødt til å lese alle bøkene i årstidskvartetten på nytt, det er alt for mange forbindelser mellom bøkene som jeg ikke har fått med meg og jeg er overbevist om at jeg vil få enda større utbytte hvis jeg går løs på dem igjen.

Lurer på hva Ali Smith finner på neste gang?