Dette er vel den femte av Theorins kriminalromaner fra Öland. Etterforsker Tilda Davidsson er høygravid når boka starter, dette gjør at hun får en litt mer tilbaketrukket rolle. Hennes grandonkel Gerlof, den pensjonerte kapteinen er på plass og klarer å spille en viktig rolle fra sitt rom på aldershjemmet.
Det blir avdekket en forbrytelse tidlig i boka under svært spesielle omstendigheter. Samtidig får vi tilbakeblikk fra noe som hendte på øya under krigen. Ikke helt uventet er det en viss sammenheng mellom disse historiene som vi som lesere oppdager. Boka veksler hele tiden mellom nåtiden og krigshistorien. Denne sammenhengen kommer lite frem i etterforskningen, men i løpet av de dramatiske hendelsene på slutten av boka faller brikkene på plass både for oss lesere og for etterforskningsteamet og også for Tilda og Gerlof som i denne boka står litt på utsiden.
Krigshistorien er interessant, selv om mye av historien og personene rundt utgravingene av kanalen på nordre Öland er oppdiktet. Det gir boka en slags forankring i virkeligheten, det liker jeg. I det hele tatt synes jeg at persongalleriet er bra, både i tilbakeblikkene fra krigen og i den nåtidige handlingen. Såvidt jeg husker var jeg litt mellomfornøyd med den forrige boka i serien, jeg syntes den gikk litt på tomgang. Men dette ble en riktig spennende leseropplevelse og jeg vil nok klare en sjette bok om Gerlof og Tilda også, om det fortsetter å være futt i den gamle kapteinen.
Skulle jeg trekke ned på noe er det nok Tilda sitt kronglete kjærlighetsforhold. Jeg synes det blir litt påklistret og kunne godt klart meg uten.