Meelis Friedenthal: Biene

Denne boken var en av dem som fikk EUs litteraturpris for 2013. Det er første gang jeg har hørt om den prisen. Det virker som den deles ut til mange forfattere hvert år, en fra hvert land som er med på et av EU sine kulturprogram. Det var først og fremst vår reise rundt Østersjøen i 2015 som gjorde at jeg plukket opp denne boken på Sandnes bibliotek. Jeg har ikke lest noen roman av en estisk forfatter før, Sofi Oksanen regner jeg som en finsk forfatter selv om hun er sterkt knyttet til Estland. Jeg liker å ha lest et eller annet fra hvert land vi besøker.

Forfatteren er historieprofessor i den gamle universitetsbyen Tartu i Estland. Handlingen er lagt til Tartu på slutten av 1600-tallet, antagelig 1697. Årstallet er av interesse fordi det i 1695-97 regnet hele sommeren i Nord Europa, også i Estland, noe som medførte kornmangel og hungersnød. Den svenske hæren hadde sitt kornmagasin ved Tartu og opprettet et tilfluktssted for kvinner og barn der som etterhvert ble oppgitt når situasjonen forverret seg. Og det regner mye i boken. Hver dag, og nesten på hver eneste side..

Boken følger den unge studenten Lauritius som har reist fra Leiden og ankommer Tallin med båt. Han har fått stipend for å studere i Tartu og har støtte fra sin fosterfar. Laurentius bringer med seg en papegøye i bur på skyssvognen til Tartu, men den dør, eller gjør den det? Den går inn i historien som en av de mange merkelige hendelsene som jeg ikke finner forklaring på.

Laurentius klarer å bli tatt opp ved universitetet og kommer inn i det akademiske miljøet. Men om nettene sliter han med mareritt. Han lider av melankoli, han er sykelig, får feber som slett ikke gir seg og all maten han spiser smaker råttent. Vi følger Laurentius gjennom en uke men jeg er ikke helt sikker på hvor bokstavelig vi skal oppfatte tidsangivelsene for det skjer svært mye i løpet av denne uken. Om nettene møter vi noen ganger i jeg-form noe som kan virke som andre personer men etterhvert har jeg landet på at disse personene er Laurentius egne drømmebilder.

Det er en gradvis endring gjennom boken fra at Laurentius  betrakter seg selv som fordervet - som en person som forårsaker andre menneskers død og elendighet til han til slutt finner at han kan bidra med noe positivt. Jeg er ikke helt sikker på hva som forårsaker denne forandringen men han har flere møter med en ung jente som har samme navn som den avdøde papegøyen hans og som fremstår som en slags vennligsinnet åpenbaring.

I det siste "nattkapitlet" møter vi biene i en av Laurentius drømmer og det er også avslutningen på fortellingen i boken. Det finnes også et etterord fra forfatteren.

Det som jeg likte best ved boken var beskrivelsene av hvordan folk tenkte på den tiden - fattigfolk sin overtro er inngående skildret. Akademikeren Laurentius er ikke så tynget av tro på trolldom og hekseri men det er likevel interessant å få et innblikk i hva som fremsto som moderne og fordomsfritt i et akademisk miljø den gangen. Vi blir ganske godt kjent med Laurentius - han har en fortid som vi får små glimt av i drømmene hans og i andre ting han forteller. Men jeg får lyst til å vite mer om hans familiebakgrunn og hans forhistorie. Dette blir også en styrke - min interesse for Laurentius blir opprettholdt til det siste og jeg aksepterer at jeg ikke får vite alt. Jeg likte også beskrivelsene av dagliglivet - skyssvogn, inn bo i pensjonatet, måltidet på banketten på universitetet. Når jeg leste etterordet forsto jeg at forfatteren har brukt mange virkelige personer fra den tids akademiske miljø og vært ganske tro mot hva disse har stått for. Det synes jeg også gir boken troverdighet. Og så var jo dette et interessant gjensyn med Tartu som vi besøkte på¨vår Østersjøtur.

Og så litt kritikk: jeg synes det er en svakhet ved boken at det blir litt for mange mystiske hendelser og forbindelser som ikke nøstes opp. Et eksempel på dette er biene fra bokens tittel og siste kapittel. Jeg får for meg at de skal symbolisere noe men jeg klarer ikke å finne betydningen.

Ellers kunne det vært spennende å høre Meelis Friedenthal snakke om denne boken og om Estland på 16-hundretallet.