Denne boken kjøpte jeg i en bokhandel i Hong Kong - jeg prøver som regel å få med noe litteratur fra de landene vi besøker og det fantes faktisk mange bokhandlere i Hong Kong som hadde bøker på engelsk skrevet av kinesiske forfattere.
Xinran er en kvinnelig kinesisk journalist som i åtte år hadde et radioprogram på luften i Kina "Words on the Night Breeze" der kvinner ble invitert til å ringe inn og snakke om seg selv og sitt liv. Programmet ble svært populært. Xinran ble ofte kontaktet av kvinner som hadde hårreisende historier å fortelle, og mange ganger var det ikke mulig å presentere historiene på luften i det strengt selv-sensurerende regimet som kinesiske journalister må forholde seg til.
Etter at Xinran flyttet til England ble det mulig for henne å presentere endel av disse historiene i en bok. Boken er(ikke uventet) rystende lesning . Det er ikke et skjønnlitterært verk men mer en samling vitnemål som samlet utgjør en helhet. Xinran bretter ut en del kvinneskjebner, svært mange med bakteppe av de to store politiske kampanjene som har tynget kineserne etter at kommunistene kom til makten - "Det store spranget" fra femtitallet og kulturrevolusjonen som startet på sekstitallet. Flere av kvinnene opplevde under kulturrevolusjonen at foreldrene deres ble fengslet, slått, torturert og kanskje drept, noen av dem ble selv mishandlet på grunn av at foreldrene var intellektuelle eller utlendinger eller på en eller annen måte ble skyteskive for rødegardistene.
Mye av dette kjente jeg godt til fra før, men historiene gjør likevel dypt inntrykk. Men jeg syntes det var spesielt interessant å lese om hvor stor uvitenhet om seksuallivet det er i store deler av det kinesiske samfunnet og om de puritanske holdninger de fleste kvinnene har hatt med seg fra barndommen, også Xinran selv. Og mødrene, altså kvinnene selv er viktige bærere av disse verdiene selv om puritanismen også passer inn i det kommunistiske diktaturet.
Det kinesiske samfunnet ble til en viss grad åpnet opp fra 1983 av. Kapitalisme fikk utvikle seg innenfor visse rammer. De strenge kleskodene ble fjernet, kontakt med omverdenen ble ikke lenger motarbeidet (men absolutt kontrollert) og det ble mulig å lage radioprogram som Xinran sitt. Mange av de mest grufulle historiene er fra før denne tiden, men det er også mange fra nyere tid som demonstrerer hvor langt det er frem til likestilling i Kina.
Jeg synes også vi får et innblikk i andre sider av kvinnenes liv enn det som handler om undertrykking - om familiebånd, om boforhold, om livet både i storbyene og på landsbygda.
Boken slår av og til over i retning av sentimentalitet men jeg syntes likevel det var en svært interessant bok å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar