Dette er den foreløpig siste boken med politimannen William Wisting i hovedrollen, og ifølge forfatteren er det ikke sikkert han kommer til å skrive flere.
Dette er en roman om en "Cold Case". Katharina Haugen forsvant sporløst for 24 år siden og Wisting har hvert år truffet hennes ektemann på årsdagen for forsvinningen, men denne gangen er ikke ektemannen hjemme når Wisting kommer på besøk og han aner ugler i mosen.
Kripos starter samtidig en ny etterforskning av en annen forsvinningssak fra omtrent samme tid. Den unge jenta Nadia Krogh forsvant fra en fest og ny teknologi har gjort det mulig å gjenoppta saken. Det blir den ynge Kriposmannen Adrian Stiller som leder etterforskningen der også Wistings journalistdatter Line får en viktig rolle.
Ikke overraskende blir det stilt spørsmål om det kan være en sammenheng mellom disse sakene. Etterforskningen ruller fremover, for det meste med nokså tradisjonelle politimetoder - bortsett fra at William Wisting påtar seg et spaningsoppdrag med å dra på hyttetur sammen med en av de mistenkte.
Bøkene om William Wisting har vært blant de norske krimbøkene jeg har likt best de siste årene. Jeg hadde store forhåpninger til denne, for flere anmeldelser har rost den opp i skyene. Men jeg syntes denne boka var svakere enn de andre jeg har lest. Det skyldtes nok at jeg synes etterforskningen blir litt for rett frem for å fungere godt som krimlitteratur. Selv om løsningen ikke er opp i dagen hele tiden går begge etterforskningene etterforskningen etter nokså rette linjer uten særlig mange overraskelser eller sidespor underveis. Kanskje dette er realistisk, men det blir ikke nødvendigvis en god bok av det. Det blir litt spenning på hytteturen, men ikke nok til å løfte opp boken. Så kanskje Wisting fortjener å hvile noen år, eller kanskje til og med pensjonere seg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar