Elizabeth Strout: The Burgess Boys

Jeg er fan av Elizabeth Strout. Jeg elsket Olive Kitteridge og Lucy Barton og de to "oppfølgerne" deres, "Olive, igjen" og "Hva som helst er mulig". De har alle til felles at de er bygd opp av en serie med historier som henger mer eller mindre løselig sammen og til sammen utgjør et hele. Dette er en skrivemåte som jeg synes Elizabeth Strout har et godt tak på. Denne romanen ble gitt ut etter Olive Kitteridge,og jeg var nysgjerrig på hvordan hun skrev i dette formatet som er en mer "vanlig" roman med en relativt sammenhengende fortelling.

Vi møter brødrene og juristene Jim og Robert/Bob Burgess. Susan, tvillingsøsteren til Bob er også med, og Helen, Jims ektefelle får også mye plass. Men i sentrum står likevel de to brødrene. De er vokst opp i Maine, i småbyen Shirley Falls og er velkjente der av to grunner.  

1. Minstegutten Bob forårsaket som 4-åring en bilulykke som kostet faren livet. 
2. Jim var forsvarer for en berømt popsanger som var tiltalt for mord og fikk ham frikjent mot alle odds.

Begge disse hendelsene møter vi igjen gjentatte ganger i romanen. Men det er en annen juridisk sak som står i sentrum: Susans sønn, einstøingen Zach får et innfall og stjeler et grisehode på et slakteri som han kaster inn i moskeen til den somaliske menigheten i Shirley Falls. Han blir pågrepet og tiltalt for hatkriminalitet og saken blir en het potet i småbyen som har et nokså nytt somalisk miljø og har hatt nok gnisninger fra før når dette kom opp. Her skal det statueres et eksempel!

Handlingstråden i boka blir utviklingen i tiltalen mot Zach og hvordan den blir møtt i byen, hos myndighetene, i det somaliske miljøet og i familien som gjør hva den kan for å stille opp for den "fortapte" tenåringen. Familien står sammen om å hjelpe Susan og Zach, men likevel sprekker den i sammenføyningene og det er vel her den største dramatikken utspiller seg. Særlig da mellom de to brødrene og etter hvert også mellom Jim og Helen.

Den kjekke Jim er den eldste, den dyktigste juristen, han som har steget høyest i gradene og blitt kjendisadvokat, med en vakker og rik kone og tre prektige barn, flott hus og fine ferier. Alle forventer at Jim ordner opp og han holder da også en strålende tale på et åpent forsoningsarrangement i Shirley Falls. 

Småfeite og kanskje litt forsofne Bob er fraskilt fra sin første kone, barndomskjæresten Pam som ikke klarte livet i et barnløst ekteskap og som er gift på ny og har to sønner. Bob drikker for mye, særlig når han kjeder seg og den ene dagen er lik den andre. Bob har lett for å rote det litt til. Det unnlater ikke Jim å gjøre ham oppmerksom på. Men Bob er egentlig en grei og jovial type som det ikke går an å mislike. Begge brødrene bor i New York, langt borte fra hjembyen i Maine, der er det bare Susan som har blitt igjen.

I det hele tatt øker min irritasjon over Jim etter hvert som boka skrider fremover. Alle ser opp til ham, men han oppfører seg i virkeligheten som en drittsekk overfor de nærmeste samtidig som resten av verden beundrer ham.

Det ligger nok av spenninger i dette familieforholdet og det overskygger all dramatikken rundt rettsaken til den nokså forskremte Zach - og det er vel også meningen med boka. Vi kommer også tilbake til den gamle historien med bilulykken som virkelig har tynget de tre søsknene hele livet, hver på sin måte.  Hva skjedde egentlig den gangen? Og hvordan vil det gå med Jim og Helen og vil Bob klare å få en ny retning på livet sitt?  Boka ender åpent men kanskje med en lett optimisme. Jeg sitter igjen med en følelse av at kanskje noen av dem vil få et greit liv i fremtiden.

Jeg synes boka har blitt et svært vellykket familiedrama og i tillegg synes jeg den gir et godt og balansert innblikk i utfordringene som møter de somaliske flyktningene i USA. Selv om dette er en hel, sammenhengende fortelling flyttes ståstedet mellom de viktigste hovedpersonene og noen ganger også til enkelte bipersoner som den eldre somalieren Abdikarim, som til Bobs ekskone Pam og til Zach selv. Dette synes jeg fungerer svært godt og gir romanen liv og balanse.  Ingen helter, ingen skurker, bare mennesker.