Dette er en like mye en roman som en kriminalroman. Det foregår en etterforskning av et drap, mordet på den gamle og forhatte Martin Udde. Det finnes også en politietterforsker, stockholmsjenta Therese Fossnes. Men Thereses opplevelser i møte med tornedalskulturen er et like viktig tema som politiarbeidet. For ikke snakke om språket og identiteten til menneskene i denne delen av Sverige.
Språket meänkieli har sin opprinnelse i finsk og det er en helt særegen politisk bakgrunn til at det ble så systematisk undertrykket av den svenske staten. Mikael Niemi deler villig med oss sine kunnskaper om språket meänkielis rolle i Tornedalen etterat Russland erobret Finland fra Sverige tidlig på 1800-tallet og Tornedalen ble delt. Og språket er også en av utfordringne som Therese møter når hun til stadighet må bruke tolk for å intervjue enkelte tornedalinger under etterforskningen.
Gjennom boken blir vi bedre kjent med Tornedalens natur og mennesker, både politi og røvere, vitner og mistenkte. En kjærlighetshistorie er det også plass til.
Boka kom ut på svensk i 2006 og det er mye av stilen jeg kjenner igjen fra de andre bøkene jeg har lest av Niemi. Han har ofte et eller annet mysterium eller en forbrytelse i handlingen men det er ikke bøker jeg leser for å løse en gåte. I denne boka kommer avsløringen av drapet helt mot slutten og da har jeg nesten mistet interessen for den delen av historien, jeg bare nikker og tenker at "ja det var sånn det var". For det er så mye annet interessant som har skjedd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar