Maria Stepanova er en av de mange russiske forfatterne som har gått i eksil etter Russlands angrepskrig mot Ukraina startet. Hovedpersonen M i denne romanen er en russisk eksilforfatter som har slått seg ned i byen B (Berlin?). Men for tiden har hun skrivesperre, tynget som hun er av den forferdelige krigen hennes hjemland har startet. Hun tenker også på dyret som sluker alt og alle med sitt maktbegjær.
Nå er M på reise til et annet europeisk land der hun skal snakke til et publikum av lesere. Hun reiser med toget, men det blir en kansellering i byen G. Hun ringer til sine oppdragsgivere som ber henne ta et lokaltog til grensebyen F (Flensburg?), der vil hun bli plukket opp av en kontakt i en bil. Men denne kontakten dukker ikke opp og M finner et hotellrom. Hun får ikke ladet mobilen. Hun vandrer rundt i byen Det er en mann hun stadig møter med hestehale og hårspenner, og så treffer hun på noen unge jenter som jobber på et sirkus.
M lar seg motstrebende engasjere til et sirkusnummer der hun skal ligge i en sarkofag og liksom bli saget i to. Alt dette representerer en ny tilværelse for henne - hun har fortsatt ikke fått ladet telefonen og er uten kontakt med omverdenen. Ingen langsiktige forpliktelser, ingen å ta hensyn til. Hun opplever dette som en stor frihet.
Boken fortelles i en krysning av dagligdagse små hendelser, drømmer og tyngende tanker på den verden hun har forlatt. Det er mye symbolikk her, dyret/Putins regime, hun blir delt i to/splittelsen mellom hennes nye og gamle tilværelse osv. Det en fin fortelling, men av en eller annen grunn blir jeg ikke så engasjert av den som jeg føler jeg burde. Kanskje er den litt for modernistisk i formen for min smak?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar