Politietterforskeren Martha Krogh har også i denne boka noen som puster henne i nakken. Dette har en viss sammenheng med hennes fars dødsfall som hun aldri har akseptert som et selvmord. Jeg synes ikke hele denne historien har vært helt troverdig men den er likevel mindre påtrengende enn i de andre bøkene. Her konsentrerer hun seg om å prøve å løse den oppgaven hun faktisk har og nøster i alle tråder til noe rakner og hun får avdekket bakgrunnen for mordet.
Men jeg savner den kjekke politimannen fra Jæren som hun hadde mer kontakt med i de andre bøkene, han er nevnt men nesten glemt.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar