Majgull Axelsson: Moderspassion

Denne boken kjøpte jeg fordi jeg har lest og likt flere bøker av Majgull Axelsson tidligere, først og fremst Aprilheksen som jeg ble veldig fascinert av.

Moderspassion handler som fremgår av tittelen om moderskap, om mor-datterforhold, men også om fedre og mangel på fedre og hva det kan føre til, og om hvordan vi drar på fortidens og forgjengernes skam og om vi kan leve videre med den.

Den ytre rammen er lagt dels til veikroen "Sallys Cafe & Restaurant", dels til Arvika sykehus. Hovedpersonen er kroeieren Minna. Veikroen er hennes arbeidsplass og hjem, og den blir også tilflukt for noen personer i et forferdelig uvær.  Boken er bygd opp av beretninger fra de forskjellige personene som er tilstede på kroen, og Minna har ordet i et flertall av kapitlene.

Boken åpner med Minna som ligger i en sykehusseng, deretter går vi tilbake til uværsnatten og veikroen. Det skjer en ulykke med Minna, og så flytter vi over til sykehuset og den videre utviklingen med henne der. Samtidig får vi gjennom de forskjellige fortellerstemmene kjennskap til Minnas forhistorie og bakgrunnen til en del av de andre personene.

Vi hører om Minnas barndom, preget av at en mor som delvis klandrer henne for sin skjebne som alenemor og som igjen har et vanskelig forhold til sin mor som fikk to døtre med to forskjellige fedre på en tid da dette var forbundet med stor skam.  Moren dør, og Minna flytter til sin tante Sally som etablerte veikroen og hun blir en god og trygg morsfigur for Minna.

Minna får en datter, Sofia, som hun overøser med all sin oppmerksomhet og kjærlighet.  Sofias skygge hviler nå over Minna og over Sallys Cafe & Restaurant, og vi aner en dramatisk historie som langsomt blir rullet opp utover i boken.

Vi møter Annette som gjør det meste av det praktiske arbeidet på kroen og som er fanatisk opptatt av sin alkoholiserte og stakkarslige ektemann.  Hun og Minna har et gjensidig avhengighetsforhold selv om det er mange negative følelser mellom dem - sjalusi, misunnelse, forakt og hat.

Henrik og Marguerite dukker opp, han er økonomiprofessor - arrogant og følelseskald, hun er tidligere skuespiller, alkoholisert og sørger over forholdet til sin sønn som er flyttet inn i et religiøst kollektiv og har brutt med henne.

Journalisten Ritva fra lokalavisen er med - hun er glødende opptatt av å lykkes i verden, høre med, få fast jobb i en avis og unngå å falle utenfor i samfunnet.

Så er det den pensjonerte brannmannen Tyrone som er kalt inn som ekstramannskap til redningsarbeidet i stormen og som er den som får Minna på sykehuset etter ulykken.  Han blir tatt hardt for sin utradisjonelle fremgangsmåte.

Noen flere personer er viktige i fortellingen, men får ingen egen stemme - først og fremst Minnas far, TV-kjendisen Dag Tynne, og hennes farmor, og så den ene legen da, han som Minna kjenner igjen og som har en tilknytning til Sofia.

Minna ligger og svever mellom liv og død på sykehuset.   Hun går over i en bevissthetstilstand der hun møter både personer fra sitt liv og engler/demoner, hun får synske evner og dras samtidig mellom sannhet og fortielse  - dette synes jeg er mesterlig beskrevet.  Slike indre konflikter finner vi også hos Marguerite og til en viss grad  også hos Anette.

Majgull Axelsson skriver mye om kvinner og godt om kvinner.  Det betyr ikke at alle kvinnene er positivt skildret - først og fremst Minnas farmor får gjennomgå, og hun er også ganske beisk mot Minnas mor og ikke minst mot Anette. Hun skriver mindre inngående om mennene, de har heller roller som prøvelser for kvinnene enten de er notoriske og kyniske rundbrennere eller alkoholiserte vrak.  Men noen av mennene er skildret med mer innsikt og også med varme.

Det er mye kvinnelig skamfølelse (tildels nedarvet) og sorg over ulykkelig moderskap, men finnes det også håp og forsoning?  Marguerite sier det slik:

"Men mitt i allt vårt elände, så har vi ju ändå haft stor tur.  Vi har ju fått leva i den här världen. Vi har ju fått se solen gå upp varje morgon i vårt liv.  Vi har fått föda barn och hålla dem tätt inntill oss. Och vi har älskat dem...Alla våra misslyckanden til tross."