Håkan Nesser: Himmel over London

Jeg leste denne boken på en helgetur til Glasgow.  Den er på over 500 sider (hvorfor må nesten alle skrive så lange bøker???) men den var litt av en pageturner så det gikk greit.

Som antydet bakpå coveret beveger boken seg på flere nivåer (bok i boken).  Dette er både en styrke og en svakhet.  I begynnelse handler boken om den rike og aldrende Leonard Vermin fra et udefinert sted i det Nesserske universet (Nederland??) som planlegger å samle en gruppe til middag i London  på sin 70-års fødselsdag. Han er døende og vi aner en planlagt sorti fra denne verden.  Leonards verden er interessant nok og de stadige tilbakeblikkene fra hans gule notatboken er kanskje høydepunktene i fortellingen.  Det dreier seg om hans livs kjærlighet Carla og om de mange oppdragene han er involvert i, spionlignende historier, men uten at vi og heller ikke Leonard  får vite noe om hvem han (og Carla?) jobber for. Og ikke minst foregår dette i London.

Hans nåværende livsledsager Maud og de andre innbudte gjestene blir godt fremstilt, kanskje med unntak av Mauds sønn Gregorius som jeg synes blir beskrevet så umoden og selvopptatt at han blir en karikatur.  Der er også Mauds datter Irina med sin nevrotiske renslighetsmani, og vi møter den unge Milos fra USA med bakgrunn fra Tsjekkia for å nevne noen.

Så dukker det opp noen merkelige tildragelser, først er det Mauds datter Irina som kjøper en bok av Stephen G Russell der forfatteren beskriver detaljert den situasjonen hun er i og også hendelser i livet hennes som ingen forfatter kunne kjenne til.  Skummelt.....Så får Leonard kortvarige opplevelser av å være "tatt over" av en mann som heter Lars Gustav Selen.  Etterhvert blir Selen hovedpersonen i en parallell historie. Han lever et svært ensomt og tilbaketrukket liv etter en kort kjærlighetshistorie med en klassevenninne som heter Carla(!), men han søker tilflukt i bøkenes verden og blir etterhvert besatt av tanken på å skrive en roman.  Selens oppvekst og liv i den svenske byen K. er goså svært godt beskrevet.

Selens romanfigurer lever samtidig videre i den historien boken åpnet med. Historiene ruller videre til den dramatiske finalen som selvfølgelig foregår i London.  Selen har regissert romanen sin og påvirker selvfølgelig handlingen i den, men noen ganger kan det virke som om romanens personer tar sine egne veier og er i stand til å påvirke forfatteren også....

Jeg likte måten Håkan Nesser leker med de ulike bevissthetsnivåene i boken, men jeg likte også den opprinnelige historien og dramatikken i den.  Og jeg synes at ettersom de parallelle historiene utvikler seg får leken litt for mye plass, og personene blir flatere og mindre interessante enn i første halvdelen av boken.

Jeg har også vanskelig for å akseptere at en person med så begrenset liv som Lars Gustav Selen skal kunne skrive en god fortelling der relasjoner mellom karakterene spiller en så stor rolle.  Jeg har lest i andre anmeldelser om hvordan London er beskrevet, og jeg kan forstå at det er mulig å lese seg opp på Londons gater så det er mulig å beskrive byen på en levende måte uten å ha vært der.  Men jeg er mer skeptisk til at en kan skrive om andres liv uten å ha levd selv.

Beskrivelsene av London synes jeg for øvrig er en av bokens sterke sider og forener de to historiene i boken på en utmerket måte.  Boken har også en driv som gjorde at jeg måtte lese videre, ikke minst for å få med hvordan Nesser ville å lande dette komplottet.  Og det er ingenting å si på landingen.