Marina Stepnova: Lasarus'kvinner

Dette er en russisk roman om tre kvinner som alle har en slags relasjon til vitenskapsmannen Lasarus Isofovistsj Lindt.

Boken starter med vesle Lidija (også kalt Berberiska)som er på Svartehavsferie sammen med mamma og pappa og opplever noe som vil forandre livet hennes. Så hopper vi tilbake til 1918 og vi møter Lasarus som vi følger gjennom hele livet hans og blir etterhvert kjent med kvinnene i hans liv.

Lasarus selv er ensidig opptatt av forskning og vitenskap, der han er et geni.  Han er også lidenskapelig opptatt av kvinner og sex, har utallige elskerinner, men lidenskapen retter seg spesielt mot de to (Marusia og Galina)som han kommer til å elske, hver på sin måte. Utover dette er han svært lite interessert i mennesker og mangler fullstendig empati. Jeg synes derimot ikke han blir beskrevet som et fullstendig ondt eller dårlig menneske..

Bokens første del om Lasarus ender med at Marusia dør og Galina Petrovna dukker opp.  Det som jeg synes driver frem denne delen er beskrivelsene av hvordan menneskene rundt Lasarus lever i de utallige omveltningene og utfordringene i Sovjetunionen fra revolusjonen og frem til 1959 først i Moskva og deretter i byen Ensk ( i Vest Sibir?).  Det er matrasjoneringer, folkeforflytninger, sult, utrenskninger, krig, prøvesprengninger.....  Hva de spiser og hva de gjerne skulle ha spist, hvordan de holder varmen, hvordan de holder sammen eller motarbeider hverandre, hvordan de hater og elsker. Byen Ensk er sentrum for neste hele boka, jeg antar at det er en fiktiv by for jeg finner den ikke på noie kart.

Neste del kretser rundt Galina Petrovna og her spiller dagliglivet og den generelle utviklingen i Sovjetunionen mindre rolle, kanskje fordi hovedpersonen i større grad beveger seg blant de priviligerte i Sovjet og har langt ferre praktiske utfordringer.  Det korrupte maktsystemet på toppen er riktignok bakgrunnen for at Galina Petrovnas liv tar den retningen det gjør, uten at jeg skal røpe mer om det. Men jeg synes nok at det er litt mindre liv over bokens andre del både på grunn av dette og også på grunn av at personene som er skildret i denne delen mangler den varmen og utstrålingen som vi finner i første del.

Hovedpersonen i bokens tredje del er Lidija Borisovna Lindt - Galina Petrovnas barnebarn.  Rammen rundt hennes liv etter de først barneårene er ballettskolen, og tilværelsen til Lidija og de andre unge ballettdanserne blir skildret på en så en hjerteskjærende måte at jeg tror det vil ta tid før jeg kan ha virkelig glede av en ballettforestilling igjen!  Likevel er det Lidijas egen historie som gjør mest inntrykk, helt frem til den nokså spesielle avslutningen.

Lasarus kvinner er i grove trekk kronologisk oppbygd, men av og til går vi noen år fremover i historien og først gjennom lange tilbakeblikk får vi vite hva som har skjedd i mellomtiden.  Etter min mening  fungerer dette fortellergrepet godt, det vekker nysjerrigheten og vi blir aldri skuffet, vi får alltid forklaringene på de forandringene som har funnet sted.

Språket i boka er ofte blomstrende og overdådig, men kler fortellingen(e) som blir rullet ut. Personene er lett karikerte, men skildret med varme og forståelse. Stepnova skildrer liv og død, komedie og tragedie, alt malt med brei pensel og Sovjetsamveldets dramatiske historie som bakteppe.  For meg var dette en stor leseropplevelse.