Åsa Larsson: Et offer til Molok

Dette er den femte av Åsa Larssons krimbøker med juristen Rebecka Martinsson i hovedrollen. Jeg har lest de fire første. I alle bøkene er handlingen lagt til Kiruna-området der Rebecka vokste opp, og naturen og menneskene i Lappland er bakteppet for alle historiene. Det er innslag av samisk og finsk, det er mye kulde, snø og is, blåbær og molter, hunder, bjørnespor og fisking - og jeg liker det. Kanskje fordi det minner meg litt om årene jeg bodde i Mo i Rana på 70-tallet.

Mye er bra i denne boken. Intrigen er fiffig lagt opp med tråder tilbake til gruvesamfunnet på tidlig 1900-tall. Denne perioden er kanskje noe sjablongmessig beskrevet, men jeg tror på fortellingen og personene. Det er flere spennende innslag under etterforskningen som jeg kan tenke meg ville gjøre seg bra på film. Oppklaringen av alle historiene henger greit sammen - men jeg synes likevel morderens motiver og fremgangsmåter blir litt søkt.

Jeg synes nok det er litt irriterende at Rebecka fortsatt holder fast ved den ekstremt urbane Måns - han holder fortet i det trendy advokatkontoret i Stockholm der Rebecka også var partner før hun slo seg ned som statsadvokat i Kiruna. Men slike personlige konflikter skal det vel være i en krimserie? 

Det som jeg synes trekker ned ved boken er fremstillingen av Rebeckas kollega og konkurrent von Post som blir sakens etterforsker. Hans mannsjåvinisme, inkompetanse og manglende selvinnsikt blir overdrevet til de grader at han fremstår som en karikatur. Det kan nok finnes slike personer, men det er vanskelig å tro på at de får ture frem på den måten uten å bli satt på plass. Jeg tror boka hadde blitt bedre hvis Rebecka hadde blitt skrevet inn som etterforsker og det hadde blitt mer fokus på utviklingen av intrigen..