Denne boken begynte jeg på mens jeg leste David Mitchells "Skyatlas". Større kontrast kan en knapt tenkte seg - begge bøkene er svært gode men på helt forskjellig måte. Kazuo Ishiguro fikk Bookerprisen for denne i 1989, og filmen med Anthony Hopkins og Emma Thompson ble en stor hit.
"The remains of the day" er lagt i munnen på hovedpersonen, butleren Mr. Stevens ved Darlington Hall. Den ytre rammen for boken er en bilreise som Mr Stevens gir seg ut på, etter anmodning fra den nye amerikanske godsherren Mr. Farraday. Dette er første gang han reiser rundt i England etter en lang tjeneste som butler, antagelig hans første ferie overhodet. Målet for reisen er å treffe sin tidligere "kollega", husholdersken Miss Kenton (nå Mrs. Benn) som han håper å få tilbake igjen i tjeneste på Darlington Hall. Miss Kenton har i et brev gitt uttrykk for at hun er alene nå.
Gjennom utallige tilbakeblikk i løpet av turen får vi gradvis avdekket mye av Mr. Stevens liv og karriere som butler. dvs. vi får hans versjon av det. Men mesteparten av boken ligger i det usagte, det som Stevens ikke snakker om, det han dekker over med sin korrekte fremtreden, sitt perfekte engelsk, sin streben etter verdighet (dignity) som er er verdi han setter svært høyt.
Gjennom den ytre fortellingen får vi høre om Lord Darlington som er en tradisjonell godseier med en politisk agenda. Han ivrer for Englands forsoning med Tyskland etter 1. verdenskrig og arrangerer private sammenkomster for å fremme denne tanken. Frem mot 30-årene utvikler dette seg til lefling med nazistene. Mr. Stevens er den perfekte tjeneren som utsletter seg selv til de grader at han støtter sin herre i ett og alt. Selv når hans far ligger på dødsleiet prioriterer han å gå sin herre til hånde i stedet for å la faren komme med sine siste ord til ham.
Miss Kenton er en meget dyktig husholderske, men i motsetning til Mr. Stevens setter hun mennesket foran tjenesten når det gjelder, og deres forskjellige holdninger kolliderer flere ganger. En viktig scene er når Stevens har formidlet Darlingtons krav om å si opp to dyktige stuepiker bare fordi de er jødiske til Miss Kenton. Hun tar dette svært tungt, mens Stevens bagatelliserer avgjørelsen, selv om han egentlig er dypt sjokkert selv. Etter en tidkommer Darlington på bedre tanker. Når Stevens igjen formidler dette til Miss Kenton reagerer hun kraftig på at han ikke hadde vært åpen overfor henne med at han var imot oppsigelsen så hun kunne ha noen å dele sin fortvilelse med.
Til tross for disse episodene går det frem - men blir aldri sagt - at Mr. Stevens har svært varme følelser for Miss Kenton, følelser som han aldri lar slippe frem, ikke engang til sin egen bevissthet.
Språket i boken er langsomt og omstendelig, slik Mr. Stevens uttrykker seg, og det kan av og til virke langsomt og stillestående. Men her ligger nettopp bokens styrke - i kontrasten mellom Stevens tanker, uttrykt på en nokså oppstyltet måte og de undertrykte følelsene hans som han aldri lar slippe frem til overflaten.
Det er også artig å lese denne boken etter å ha vært gjennom utallige sesonger av Downton Abbey. Jeg kjenner igjen tjenerskapets egen verden på et større gods, hierarkiet og de klart definerte rollene og enkelte oppgaver som virker totalt meningsløse for meg i dag. Vi opplever også adelens nedgangstider fra 20-tallet frem til 50-tallet, også velkjent fra Downton Abbey. Men boken lodder mye, mye dypere.
Dette var en bok som jeg likte å lese, jeg skulle gjerne "levd i den" lenger, men ikke for det - romanen er så lang som den bør være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar