Susan Abulhawa: Morgen i Jenin

Denne boken hørte vi som lydbok i bilen. Det er en roman om en palestinsk familie i fire generasjoner. Vi møter besteforeldrene og foreldrene til hovedpersonen Amal i en landsby i det som da var Palestina. De lever et godt liv som velstående bønder. Men i 1948 blir den ikke-jødiske befolkningen i landsbyen drevet bort og de havner som så mange andre i flyktningeleir. Under flukten blir den ene av Amals brødre, Ismael, kidnappet av en israelsk soldat og vokser opp som hans sønn, med navnet David. Amal blir født etter flukten og har aldri kjent Ismael (og har heller aldri sett familiens hjemsted).

Romanen følger Amal gjennom hele livet, og forteller samtidig de palestinske flyktningenes historie. Vi opplever de dramatiske hendelsene i midt-østen sett med med palestinske øyne, først fra flyktningeleirene og deretter fra USA etter Amal får sudiestipend til et amerikansk universitet og slår seg ned der.

Amal opplever trass sin flyktningtilværelse en nokså lykkelig barndom med mye kjærlighet i familien og i lokalmiljøet. Men hun mister flere og flere av sine nærmeste i de brutale begivenhetene som finner sted i Midt-Østen fra 1948 og helt frem til i dag, og etterhvert blir hennes historie mer og mer en historie om tap og savn. Den eneste slektninger som er igjen til slutt er hennes ukjente bror Ismael, nå David, som hun får en slags forsoning med.

Amals andre bror Yousef har en egen historie i boken - han opplever under 6-dagerskrigen å bli brutalt behandlet av en israelsk soldat som er skremmende lik han selv og som har et arr i ansiktet som hans bror Ismael også hadde. Etter mange andre dramatiske episoder ser han en dag i 1982 i et nyhetsoppslag bildet av hans kone og datter som er brutalt drept under massakrene mot flyktningeleirene Sabra og Shatilla, og snart begynner han selv å delta i voldshandlinger.

De første kapitlene om livet i landsbyen før flukten er fortalt i 3. person, men i resten av boken blir boken dels fortalt av Amal selv, dels av en fortellerstemme, og noen kapitler blir også fortalt av Amals bror Yousef. Språket er på sitt beste levende og noen ganger nesten poetisk, men det kan også slå over i det mer klisjeaktige. Fortellerstemmen blir også brukt til informasjon om de forskjellige dramatiske og grusomme hendelsene som palestinerne er blitt utsatt for i hele denne perioden. Og her ligger litt av svakheten i boken - det blir for mange hendelser, for mye resymeer av nyhetsstoff og for mange dramatiske episoder, vi klarer ikke å fordøye alt sammen.

De første kapitlene som beskriver livet før katastrofen gir en skildring av et levende samfunn. Budskapet er tydelig: Palestinerne hadde et blomstrende liv her før staten Israel ble opprettet - muslimer og jøder side ved side - dette som ble beskrevet i Vesten som et land som en gold ørken som Israel dyrket opp. Men dessverre blir dette litt for idyllisk og klisjeaktig fremstilt i boken.

Det er likevel mye bra ved boken, og den gir et rystende og nødvendig bilde av livet til palestinerne de siste 75 årene. Forfatteren er selv palestiner, bosatt i USA. "Morgen i Jenin" har nok endel selvbiografiske trekk, selv om familien som boken handler om er oppdiktet.