Jeg lånte to kriminalromaner til påsken men jeg leste denne etter påske og den andre har jeg ikke begynt på ennå. Av norske krimforfattere er vel Horst min favoritt for tiden. Jeg har nå lest tre av William Wisting-bøkene og føler at jeg kanskje må holde litt igjen så jeg ikke går lei. Jeg likte svært godt denne boken.
Plottet her er en forsvinningssak som Larvikpolitiet ikke har klart å komme videre med. Det dukker opp et tips som gjør at politiet finner bilen til den forsvunne drosjesjåføren. Så finner Wistings datter Line sammen med venninnen Sofie en gjenstand i en avlåst safe i huset som Sofie har arvet. Dette funnet gjør at Wisting kommer videre i forsvinningssaken - men det involverer samtidig en drapssak som et annet politikammer jobber med - og William Wisting må tråkke på en del ømme tær for å komme til bunns i begge disse sakene.
Etterforskningen går fremover i et rolig tempo - lag på lag blir avdekket. Det er nettopp skildringen av det nitidige politiarbeidet som jeg synes er styrken i disse bøkene, men det er også dramatiske sekvenser som drar oss videre mot oppklaringen som ikke overraskende handler om narkotikasmugling. Løsningen er svært troverdig. Vi kommer nær nok på William Wistings privatliv til at han blir et levende menneske for oss, men ikke så mye at det overtar for kriminalfortellingen. Dette er den lengste boken jeg har lest av Lier Horst, men likevel ikke mer enn 380 sider.
Heldigvis har jeg mange Wistingbøker igjen å lese!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar