Eduardo Halfon: Den polske bokseren

Denne tittelen virket jo litt lovende for en som er nokså interessert i østeuropeisk historie, så den fikk lov å bli med hjem fra biblioteket. "En episodisk roman" står inni som undertittel. Romanen er bygget opp rundt enkelte episoder i jeg-personens liv. Jeg-personen har samme navn som forfatteren, men dette behøver slett ikke være en selvbiografisk roman for det. Ellers har romanen svært lite med Polen å gjøre, bortsett fra at det i en av episodene dukker opp en polsk bokser som kom med et godt råd som reddet livet til Eduardos bestefar da han satt i Auschwitz.

Eduardo selv er (i likhet med forfatteren) opprinnelig utdannet ingeniør og er litteraturprofessor i Guatemala. I den første episoden forteller han om en nokså hverdagslig undervisningssituasjon med uengasjerte og nokså uvitende elever bortsett fra et lysende unntak, en ung indianer med en poetisk åre som sender Eduardo ut på en reise til den fattige landsbygda.

I andre episoder blir det møter med andre, svært ulike mennesker, en jødisk kvinne som reiser rundt i Latin-Amerika, et seminar om Mark Twain i Durham, møter med pianisten Milan Rakic fra Serbia. Og altså episoden med den polske bokseren. Milan dukker opp igjen, nå sender han postkort fra hele verden som Eduardo setter stor pris på. Kjæresten Lias er med Eduardo i flere av episodene, hun har den nokså spesielle vanen at hun tegner orgasmene sine.

Eduardo blir ikke ferdig med Milan, han får ikke lenger postkort fra ham, og når jobben sender ham til Madrid, hva er da mer naturlig enn å legge reisen innom Beograd, Milans hjemby? Det viser seg å ikke være så enkelt verken å reise inn i Serbia og heller ikke å komme nærmere inn på Milan og miljøet hans. I de siste episodene drar Eduardo rund på kryss og tvers i og i nærheten av Serbias hovedstad, oppsøker de mest lugubre barer, møter sigøynere som spiller den heftigste musikk og som kanskje eller kanskje ikke har spilt sammen med Milan eller vet noe om ham.

På slutten kommer historien om den polske bokseren tilbake, men nå i en helt annen versjon. Og her er mye av poenget med boka: hvilken betydning litteraturen har, historiene som blir fortalt. Litteraturen gir oss en illusjon om at virkeligheten er én, men den er bare "et bra triks, som trikset til en tryllekunstner". Litteraturen kan skape en virkelighet for så å rive den ned og skape en annen.

Så var dette en bra bok? Jeg likte godt å lese boken, å "være i" boken. Forfatteren leker med litteraturen og virkeligheten på en måte som jeg liker og jeg følger ham på reisene hans. Men på en eller annen bar i Beograd mister jeg tråden litt, jeg venter en klarhet om Milan, enten at han møter ham eller at han får vite et eller annet, men så koker det bare bort i kålen, synes jeg. Likevel, jeg synes han drar det inn i den siste episoden, der han får den alternative historien om den polske bokseren.