I mange år trodde jeg at "The country girls" var en engelsk romantisk kjærlighetsroman. Det viste seg å være veldig feil. Jeg oppdaget dette da vi var i Dublin for et par år siden og jeg kjøpte O'Briens siste bok "The little red chairs" som jeg har skrevet om i bloggen tidligere. Edna O'Brien er en irsk forfatter som ble kjent for nettopp romanen "The country girls" som kom ut i 1960, og ble enda mer kjent da boken ble bannlyst i Irland og til og med brent enkelte steder. O'Brien skriver ganske åpenhjertig om sexlivet til de unge jentene som er hovedpersonene. Dette ble ikke tolerert i det irske samfunnet på sekstitallet som var svært preget av religiøs intoleranse, mens menns seksualliv slett ikke var så tabu.
Edna O'Brien vokste selv opp i en strengt religiøs familie og fikk sin første utdannelse på klosterskole. Dette gjorde henne opprørsk og hun giftet seg mot foreldrenes vilje og flyttet til England. Hun gav ut "The country girls" i 1960 og den fikk følge av "The lonely girl" i 1962 og "Girls in their married bliss" i 1964.
Etter å ha lest "The little red chairs" og fått kjennskap til hva slags bøker "The country girls"-trilogien er, kom de på leselisten min, og på min siste utenlandstur leste jeg alle tre. The country girls er 14-årige Caithleen/Kate Brady og venninnen/konkurrenten Bridget/Baba Brennan som vokser opp i en liten landsby i Irland. Kate er skoleflink og forsiktig av seg og kommer fra et hjem der faren drikker opp pengene og slår moren i fylla mens moren gjør hva hun kan for at hun og Kate skal få et brukbart liv på den vesle gården. Baba er slående vakker, lat, freidig og litt ondskapsfull og datter av en veterinær og hans drikkfeldige og vakre kone. Jentene henger sammen på et vis, men Baba er både egenrådig og svært sjalu på Kates skoleprestasjoner og viser det med hånsord og sleivbemerkninger. Når Kates mor dør i en ulykke flytter Kate inn hos Brennans.
Kate beundrer den "eksotiske" Mr. Gentleman, en voksen, gift mann som blir tiltrukket av den unge jenta. Forholdet mellom dem går ikke over noen fysiske grenser men er likevel svært erotisk ladet. Drømmen om Mr. Gentleman er noe som holder Kate oppe i årene på klosterskole der hun blir sendt sammen med Baba. Livet på klosterskolen blir beskrevet som pietistisk og hardt. Kate klarer seg ganske bra mens Baba som ikke har interesse av boklig lærdom hater skolen. Hun prøver å få Kate med på å rømme men Kate holder igjen i flere år. Men til slutt gir hun etter og de blir utvist etter å ha beskyldt en ellers elskelig nonne for obskøne handlinger.
Nå må Kate og Baba leve med bygdedyret - utvisningen fra klosterskolen er allemannseie og jentene blir møtt med avsky overalt. Pappa Brennan er rasende men går til slutt med på å sende dem til Dublin der de skal jobbe og videreutdanne seg.
I Dublin losjerer de hos Joanna fra Østerrike, en eksentrisk, litt gjerrig men likevel hjertevarm person. De farger undertøyet svart (Babas ide) og Baba drar Kate med på barer og danselokaler på jakt etter en rik beundrer. Kate jobber i en dagligvarehandel. Hun har fortsatt kontakt med Mr. Gentleman som besøker henne i Dublin. Hans tilnærmelser blir mer konkrete og han planlegger en reise til Wien der den virkelige forførelsen skal finne sted - men så trekker han seg i siste øyeblikk og boken ender med at Kate står igjen alene, sønderknust.
I "The Lonely girl" er vi i Dublin to ett år etter. Etter sorgen over Mr. Gentleman har Kate flyktet inn i litteraturen. Baba trekker henne med seg ut om kveldene, og en kveld møter hun Eugene Gaillard. Han regisserer dokumentarfilmer med en viss suksess, har levd separat fra sin kone og datter i mange år. Han er irsk, protestant og en god del eldre enn Kate. Nok en tiltrekkende farsfigur for Kate. Eugene på sin side faller for hennes røde hår og tilbaketrukne vesen. De blir et par og hun besøker ham ofte på eiendommen hans et stykke utenfor Dublin. Eugene fremstår som dominerende og belærende men er samtidig overbærende overfor Kates sjenerthet og hennes blanding av lengsel etter og redsel for sitt første samleie.
Men først kommer Kates far på banen og nærmest kidnapper datteren hjem og nekter henne å reise fra landsbyen. Etter en tid klarer Kate å rømme og Eugene tar henne inn, hvorpå faren dukker opp med noen brutale kamerater og slår Eugene ned. Men når hushjelpen dukker opp og truer med jaktgeværet trekker de seg tilbake.
Kate flytter inn hos Eugene og mister da endelig jomfrudommen. De lever godt sammen en stund. Men det er flere slanger i paradiset. Kate er redd for at ekskonen skal gjøre krav på Eugene, hun er usikker på seg selv i Eugenes sosiale miljø og vil helst ha ham for seg selv og har lett for å drukne i selvmedlidenhet. Eugene på sin side prøver å omskape henne til en som passer bedre inn i hans liv.
Baba får ikke mye plass i denne boka, men hun og Kate har sporadisk kontakt. Hun har noen faste forhold men har ikke fått det store ut av bylivet. Når Kate forlater Eugene drar hun til Baba som fortsatt bor hos Joanna. Baba vil at de skal søke lykken i London og Kate blir med mens hun håper at Eugene skal møte opp og trygle om at hun skal flytte tilbake. Det skjer ikke og Kate lengter og håper mens hun jobber i et konditori og leser engelsk på kveldskurs.
I "Girls in their marrried bliss" som foregår i London hører vi for første gang Baba sin stemme, og vi ser mye av Kates liv gjennom henne. Begge er gift. Baba traff endelig en styrtrik oppkomling av en millionær, Frank Durack som trengte en pen jente til å møte et krevende forretningsmiljø med. Eugene gjorde sin plikt og giftet seg med Kate når det viste seg at hun var gravid. Bryllupet var i sakristiet til en katolsk kirke. Kate flyttet hjem til ham og får sønnen Cash. Men giftermålet var den siste vennlige handlingen til Eugene - samlivet i et dystert hus i utkanten av London blir trist og kjærlighetsløst. Kate søker kjærligheten andre steder i forholdet til en politikeren Duncan. Eugene oppdager forholdet og opptrer heretter med kaldt hat overfor Kate. Hun ber Baba om hjelp og Baba gjør hva hun kan men må gå bak ryggen på Durack som ikke vil ha noen skandale.
Noen av Baba sine anstrengelser for å hjelpe Kate med å finne husvære driver henne inn i et forhold som får uventede konsekvenser - hun blir gravid og det er opplagt at Frank ikke er faren. Han blir rasende og Baba regner med at hennes luksusliv er over. Men ironisk nok er han villig til å tilgi henne hvis hun bare lover å utgi barnet som hans så han unngår å tape ansikt.
Med Kate går det nedover. Eugene beholder sønnen og hun får bare treffe ham av og til. Hun overlever med en ussel leilighet og dårlig betalt. Etter noen år får hun til og med foreldreretten til sønnen. Hun fortsetter å drømme om den store kjærligheten som skal redde henne ut av den miserable tilværelsen men hun finner bare noen elskovssyke gifte menn som til slutt drar tilbake til sine ektefeller. Dette får vi bare svært summarisk oppsummert i en epilog lagt i munnen på Baba etter at de har fisket opp liket hennes fra Themsen.
Det er helt utrolig at disse bøkene ble bannlyst for usedelighet. I den første boka forekommer det overhodet ingen grafiske skildringer av kjønnslivet. Derimot er skildringen av fordommer og trangsyn i det irske samfunnet svært direkte og avslørende i begge de første bøkene. Scenen der Kates far slåss med Eugene om Kate om retten til å bestemme over hennes seksualliv er helt ubetalelig.
Jeg ble ikke helt fortrolig med språket i bøkene. Bortsett fra siste boka er alt lagt i munnen på Kate og det gir endel begrensninger. I begynnelsen fremstår hun som intelligent og tørstende etter lærdom, men etterhvert som hun møter nederlag på nederlag blir hun mer innadvendt og preget av selvmedlidenhet. Jeg synes hun ikke fremstår som en spesielt sympatisk person, for i all hennes tristhet blir hun mer og mer selvopptatt. På det området synes jeg faktisk at Eugene har rett i kritikken av henne midt i all sin kalde selvrettferdighet. Men når det er henne som forteller kan det bli litt for sytende. Dette synes jeg er mest problematisk i bok nummer to.
Når Baba får ordet i den tredje boka blir språket blomstrende og av og til sleivete og vanskelig å følge med på. Men gjennom hennes brautende stil skinner det gjennom at hun føler mer og mer omsorg for Kate og til og med for sin brautende ektemann, ikke minst etter han blir rammet av slag. Litt av en kontrast til den egoistiske og ondskapsfulle tenåringen hun var, men jeg har ikke problemer med å tro på det.
Alt i alt var dette et svært interessant møte med forfatteren og med irsk mørketid, og jeg kan godt tenke meg å lese mer av Edna O'Brien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar