Javier Marias: Forelskelsene

Når vi kjøpte leiligheten på Costa del Sol fant jeg ut at jeg ville lese litt spansk samtidslitteratur for å bli litt bedre kjent med landet. Denne romanen ble kåret til Årets Bok i avisa "El Pais"  i 2011,ble en bestselger og har fått strålende anmeldelser.

Journalisten Maria Dolz pleier å innta sin morgenkaffe på en liten kafe like ved jobben. Hun er fascinert av et par som pleier å være der samtidig - de virker så lykkelige og forelskede. Men så ser hun dem ikke lenger, og hun kommer over et bilde av den døde Miguel Desvern i avisen, han ble stykket ned av en parkeringsvakt på åpen gate.

Maria blir svært nysgjerrig på denne hendelsen, hun leser alt som str skrevet i avisene og i rettspapirene,den blir som en besettelse for henne. Etter noen måneder dukker Luisa opp på kafeen igjen og Maria tar kontakt med henne for å gi sin (velmente) kondolanse. Dette fører til at hun blir invitert hjem til Luisa som setter stor pris på å kunne dele sin sorg med en kvinne som hun kjenner igjen som "den forsiktige unge damen" fra kafeen. Luisa er helt knust av sorg og sliter med å ta seg av sine to barn og holde hodet over vannet. Før Maria går dukker en venn av Miguel Desvern opp, Javier Diaz-Varela som tydeligvis ser det som sin oppgave å hjelpe den unge enken i sorgen.

Maria treffer tilfeldigvis Diaz-Varela igjen, og det går ikke bedre enn at de to innleder et forhold, selv om han ikke legger skjul på at han selv er forelsket i Luisa. Maria blir likevel dypt forelsket i Javier, han er forelsket i Luisa som fortsatt bare kan elske sin avdøde mann og ikke ser Javier som  noe annet enn sin manns barndomsvenn. Her er forelskelser i flere ledd.

Noe tilfeldigheter gjør at Maria gradvis får mer innblikk i omstendighetene som førte til drapet på Desvern - eller får hun egentlig det? Kan hun stole på Javier - har han foretatt seg noe ulovlig eller uetisk? Og i såfall hvorfor? Kanskje hun selv er i fare? Det er disse spørsmålene som Marias behandler i boken, og noe får vi svar på, men mange av de etiske spørsmålene som dukker opp blir stående ubesvart.

I begynnelsen av boka hadde jeg en følelse av at det egentlig var en mann som fortalte historien, men det gikk over etter hvert. Jeg synes at Javier Marias hadde et godt grep på å skrive troverdig om en kvinnes forelskelse. Marias har ellers en svært omstendelig måte å fortelle på. Alt blir fortalt gjennom Maria og hun lar seg villig lede til alskens betraktninger og sidespor. Hun forteller ikke bare hva som hendte, men like gjerne hva som kunne ha hendt hvis....  eller hvis i stedet.....  Selv om disse tankefluktene kan virke som avsporinger fører de likevel til at boken oppleves som fortettet og konsentrert om spørsmål om forelskelse, vennskap og moral. Men av og til blir det litt for mye av det gode.

Javier Marias, Maria Dolz og Javier Diaz Varela - et pussig grep å gi to av de viktigste personene hver sin del av navnet sitt.

Interessant å se om dette er Javier Marias' skrivestil eller om andre bøker av ham er svært forskjellig. Jeg er ikke avskrekket - men han står heller ikke øverst på listen min.