Jeg har lest mange av Crombies kriminalromaner om etterforskerne Duncan Kincaid og Gemma James som bor sammen med sine barn og hunder og katter fra hver sine forhold i en leilighet i London. I flere av bøkene oppstår noen av forbrytelsene de skal etterforske i nærmiljøet deres, det er også tilfellet her.
En ung jente som jobbet deltid som modell for en av Gemmas bekjente blir funnet drept i en innelukket felleshage i et boligfelt i et av Londons bedre strøk. Reagan Keating var også en slags barnepike for det 10-årige dansetalentet Jess. Gemma blir satt på saken etter et viss press fra Reagan sin arbeidsgiver.
Duncan treffer i hemmelighet sin tidligere sjef Denis Childs på en pub der han får høre hvorfor sjefen var borte i et halvt år og hvorfor han fikk både Duncan og Gemma forflyttet til andre politidistrikt. Like etter møtet blir Childs brutalt slått ned og havner i koma på et sykehus. Duncan mistenker at dette har forbindelser til en tidligere sak han har jobbet med der det dukket opp mistanker om korrupsjon innenfor politiet uten at det ble etterforsket videre.
Gemma og Duncan jobber med disse sakene, hver på sin kant og får sjelden anledning til å møtes. Duncan holder sine kort svært tett til brystet, men etterhvert involverer han to av sine tidligere medarbeidere, Doug og Melody selv om begge disse er i full jobb på annet hold. Det skjer et mord på en person som hadde forbindelse til den samme gamle saken, og dermed har han et (syltynt) alibi til å grave i dybden også i korrupsjonssaken.
Vi får også tilbakeblikk fra Denis Childs' fortid som undercover agent for politiet på 80-tallet. Disse glimtene vever seg inn i historien helt frem til den endelige og dramatiske løsningen av korrupsjonssaken.
Imens jobber Gemma seg gjennom drapssaken i hagen som tittelen på boka henspeiler seg på og gjennom intervjuer og tekniske undersøkelser i kjølvannet på et nytt mord som skjer i det samme boligstrøket avslører hun morderen.
Jeg synes generelt at intrigene i bøkene til Crombie er intelligente og handler om konflikter og drifter hos mennesker som er gjenkjennelige og troverdige. Forbrytelsene er ikke spesielt groteske med brutale, grafiske detaljer. Jeg liker også hennes miljøskildringer som får London til å fremstå som et levende, mangfoldige og pulserende univers. Det gjelder også denne boka. Det som jeg synes trekker litt ned er at det kan virke som om etterforskningene på en måte oppstår utfra ekteparets dagligliv mer enn at det er oppgaver de blir satt på på grunn av ting som skjer i samfunnet. Det kan bli litt mye feelgood-idyll med kaffelatte, katt og kaniner. I denne boken har jeg også problemer med at Duncan kan bruke så mye av tiden sin på en sak som ikke er under etterforskning.
God underholdning er det likevel, og nok av spenning rundt etterforskningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar