Dette var Morten Bjergas debutroman. Jeg har lest hans roman om en av sine forfedre, jeg tror det var tippoldefaren og den gjorde et kraftig inntrykk på meg så jeg tenkte å prøve en av hans andre bøker.
Denne boken handler om en prest som har kommet på kant med prestetilværelsen og samler tolv personer til et års opphold på et ensomt fyr iutenfor Jæren som de skal tilbringe med samtaler, meditasjon og bønn. Det er en svært broket forsamling, alt fra to somaliske asylsøkere via fiskere til en sliten Hells Angels-aktivist.
I begynnelsen går dette veldig bra, de har avtale om forsyninger fra land og lever i fred og fordragelighet og har interessante diskusjoner. Men så oppstår det en konflikt med samfunnet på land som jeg oppfatter har sin bakgrunn i de somaliske flyktningene. Det skjer en voldelig handling, og etter det blir konflikten gradvis mer tilspisset. Flere og flere dør, både av våpenbruk og andre dramatiske hendelser. Til slutt sitter bare presten igjen. Og skriver.
Dette kunne ha vært en god ide, det er mye symbolikk i plottet med presten og de tolv disiplene og mange av spørmålene presten stiller seg knyttet opp mot hendelser fra Bibelen er tankevekkende og interessante, men når folk begynner å bli drept blir det for stor avstand mellom disse voldelige hendelsene og presten sine kommentarer. Jeg synes rett og slett at historien ikke henger sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar