Historien er bygd opp rundt en myte i den jødiske Talmud om at Gud skal ha plassert ut 36 gode mennesker i verden som beskytter oss alle. Underforstått at hvis disse dør er det ute med oss. Det har forekommet en del merkelige dødsfall forskjellige plasser på kloden, felles for dem er at ofrene har noen merkelige tegn på ryggen som kan se ut som brennemerker som viser et tall på ulike tallspråk. Den itelienske etterforskeren Tommaso di Barbara har forsket på disse dødsfallene og de to siste kjente tilfellene hadde tallene 33 og 34 på ryggen.
Niels Bentzon er en av Københavnerpolitiets eksperter på forhandling i gisselsituasjoner og etter et nervepirrende gisseldrama mener hans sjef at han trenger andre oppgaver i en periode og han blir satt på denne saken om de drepte, gode menneskene som Interpol er varslet om. Niels går løs på saken og finner mer informasjon enn det di Barbara har funnet ut, og da han kommer i kontakt med Hannah Lund får de frem et system, et slags mønster som preger drapene og som peker ut både tid og sted for offer nummer 35 og 36 - ikke uventet er København adressen for et av dem.
Og gradvis nærmer de seg tid og sted for den neste forbrytelsen og har samtidig fått samlet inn mye informasjon om mange av de andre tilfellene som gjør det lettere å ringe inn de siste sannsynlige ofrene. Og det er her jeg synes historien tipper over i en slags kvasitriller og opprullingen av forbrytelsene blir noe helt annet som jeg ikke skal røpe her, men jeg synes ikke det fungerer. Jeg la rett og slett fra meg boka da jeg hadde seksti sider igjen, for ordens skyld skumleste jeg mot slutten for å se om det var noen lyspunkter ved oppklaringen, og det syntes jeg ikke det var. Og ikke syntes jeg det hjalp å blande inn elementer fra "Nær døden-opplevelser" heller. Det hadde kanskje vært nok om de hadde nøyd seg med det.
Niels Bentzon er en av Københavnerpolitiets eksperter på forhandling i gisselsituasjoner og etter et nervepirrende gisseldrama mener hans sjef at han trenger andre oppgaver i en periode og han blir satt på denne saken om de drepte, gode menneskene som Interpol er varslet om. Niels går løs på saken og finner mer informasjon enn det di Barbara har funnet ut, og da han kommer i kontakt med Hannah Lund får de frem et system, et slags mønster som preger drapene og som peker ut både tid og sted for offer nummer 35 og 36 - ikke uventet er København adressen for et av dem.
Og gradvis nærmer de seg tid og sted for den neste forbrytelsen og har samtidig fått samlet inn mye informasjon om mange av de andre tilfellene som gjør det lettere å ringe inn de siste sannsynlige ofrene. Og det er her jeg synes historien tipper over i en slags kvasitriller og opprullingen av forbrytelsene blir noe helt annet som jeg ikke skal røpe her, men jeg synes ikke det fungerer. Jeg la rett og slett fra meg boka da jeg hadde seksti sider igjen, for ordens skyld skumleste jeg mot slutten for å se om det var noen lyspunkter ved oppklaringen, og det syntes jeg ikke det var. Og ikke syntes jeg det hjalp å blande inn elementer fra "Nær døden-opplevelser" heller. Det hadde kanskje vært nok om de hadde nøyd seg med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar