Dette er fjerde bok i den danske forfatterens romanserie som handler om at tiden stopper opp. 18 november legger Tara Selter seg på et hotellrom i Paris. Neste morgen er det fremdeles 18 november og hun opplever detaljer utover dagen som er identisk med gårsdagen, dvs. forrige dag 18. november. Og menneskene rundt henne opplever 18. november som om det var for første gang.
Boken starter dag 1892, så antall dager som er gått tilsvarer mer enn 5 år. Det begynner å dukke opp flere og flere mennesker i boka som har samme oppfatning av tiden som Tara. Utover i boka utvikler dette seg til et større samfunn med forgreninger i mange land. De utveksler erfaringer, har samlinger og prøver å hjelpe hverandre. Vi aner nok at det er en del meningsforskjeller som kan ha potensiale til å utvikle seg i negativ retning, men det er heldigvis foreløpig et "samfunn" mest preget av samhold. Men ressurstilgang kan utvikle seg til å bli et problem, siden det er svært vanskelig å produsere noe nytt.
Gjennom boka vokser samfunnet stadig, og mye av handlingen dreier seg om de mange praktiske gjøremål de engasjerer seg i for å bl.a. løse felles ressursproblem og så foregår det en mange diskusjoner om alt fra mer dagligdagse spørsmål til mer teoretiske problemstillinger.
Også i denne boka skjer det en brytning mot slutten når Taras mann Thomas ringer henne. Han tilhører den andre gruppen mennesker, den overveldende majoriteten som hver dag våkner opp til 18. november som om det var den første, og det har vært umulig for Tara å leve sammen med ham og måtte fortelle alt til ham på nytt, hver dag. Men å virker det som om han har oppfattet at det er noe galt med tiden - han vil at Tara skal komme hjem fra Paris (han tror det er der hun er fremdeles). Kan det være en endring på gang? Kan det være flere folk som endrer forhold til tiden? Det får vi se i neste bok..........Og vi er nå kommet til dag 3637, dvs. tilvarende nesten 10 år.
Jeg synes nok det er partier i boka som er noe stillestående, og samfunnet som Tara er kan av og til virke i overkant akademiske uten at de VIRKELIG tar tak i de filosofiske og fysiske problemstillingene rundt dagene som gjentar seg og årstidene som har stoppet opp. Men jeg føler likevel at vi er på vei videre mot et eller annet, og fremdeles henger jeg med glede med Tara.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar