Denne romanen er ment å være et slags tillegg til Ali Smith's årstidskvartett. Tittelen henspiller på det, et slags "følgestykke", men har også andre betydninger. For Ali Smith er en ordkunstner og elsker å krydre bøkene sine med ord som har dobbeltbetydninger eller som ligner på andre ord. Et eksempel på dette er ordene "curlew" og "curfew", "curlew" er en fugleart i snipefamilien mens "curfew" betyr portforbud. Disse ordene er en viktig del i et budskap som bokas hovedperson Sandy blir fortalt om fra en gammel klassekamerat. Hun ble satt på en enecelle når tollerne undersøkte en antikk gjenstand hun hadde med seg til museet hun jobbet på, og da hørte hun en merkelig stemme som bl.a. sa "curlew or curfew".
Sandy er en kvinne i 50-årene. Vi er midt i Covid-epidemien. Sandys far er innlagt på sykehus for hjerteproblemer og Sandy flytter inn i huset hans og tar seg bl.a. av hunden hans. Imens dukker tvillingdøtrene til skolevenninnen Martine opp, de tre invaderer huset hennes, fulle av tomprat og et slags moderne forkortelsesspråk. De er litt småmorsomme men også svært irriterende. Og de er anti munnbind og vaksiner og alt som har å gjøre med bekjempelse av pandemien så det blir en prøvelse for Sandy som har lyst til å besøke faren på sykehuset.
Den andre handlingen i boka foregår i mange hundre år tidligere. En ung jente vokser opp hos en familie der faren er smed. Hun lærer seg smedfaget og blir umåtelig dyktig, men det blir en torn i øynene for enkelte som ikke aksepterer at en kvinne kan utøve et fag. Jenta blir forfulgt og forsøkt drept og det eneste som hindrer henne i å gi opp er omsorgen for en fugl i snipefamilien som hun tar seg av. Jenta blir en tidsreisende og dukker opp både i Martines opplevelser og senere også hjemme hos Sandy.
Det er også mange likhetspunkter mellom Sandy og Ali Smith selv. Sandy er også oppslukt av språk og ordspill, hun er intelligent og kunnskapsrik, hun er på samme alder som Ali Smith, hun er lesbisk som henne. Men dette er på ingen måte noen selvbiografisk historie, det virker mer som om Ali Smith leker med ord og egenskaper og personligheter som hun kjenner svært godt.
Dette er en ganske kort roman og handlingen er nesten som et dykk inn i "livet under pandemien", og som i årtidsbøkene er det i starten ikke lett å se hvilken vei dette går. Jeg ble for alvor engasjert når vi gikk inn i historien til den unge smedjenta, det fikk på en måte ting på plass.
Det må ha vært skikkelig utfordrende å oversette denne boka. Den norske tittelen er blitt til "Andre tider", det virker som en god løsning. Lurer på hva oversetteren har gjort med Curlew og Curfew? Det er litt utfordrende å lese Ali Smith på engelsk, denne kjøpte jeg før den norske oversettelsen kom. Men det er likevel verdt strevet.
Etter å ha lest denne og ha hørt Ali Smith på Lillehammer litteraturfestival i fjor er det klart for meg at jeg blir nødt til å lese alle bøkene i årstidskvartetten på nytt, det er alt for mange forbindelser mellom bøkene som jeg ikke har fått med meg og jeg er overbevist om at jeg vil få enda større utbytte hvis jeg går løs på dem igjen.
Lurer på hva Ali Smith finner på neste gang?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar