Ia Genberg: Detaljerna

Dette er en svensk roman, vinner av Augustpriset 2022 og bokvalget mitt var inspirert av en forfattersamtale på litteraturfestivalen på Lillehammer i år, 2023. Eller der det riktig å kalle dette en roman?  

I en slags oppvåkning fra sykdom og isolasjon under pandemien skriver Ia Genberg om møter med fire personer  som har betydd mye for bokas jeg-person gjennom livet. (Bokas jeg-person kan godt være forfatteren selv, men ikke nødvendigvis). Det er hennes tidligere samboer/kjæreste Johanna, den ustadige og stadig dramatiserende venninnen Niki, den chilenske sjarmerende men nokså egoistiske Alejandro og sist men ikke minst moren Birgitte som ble utsatt for et overgrep i ung alder og aldri kom helt over det.

Hver av disse personene får sitt eget avsnitt i boka der Ia Genberg forteller åpent om gleder og sorger, om hva de opplevde sammen, om konflikter og problemer, om hva de hadde felles, de gode stundene, de katastrofale. I det siste avsnittet om Birgitte skildrer hun moren med ømhet og overbærenhet, men like varmt beskriver hun forholdet til faren som var en trygg og omsorgsfull person hele livet hennes, også etter moren og faren ble skilt.

Underveis i lesingen spør jeg meg selv om hva det er disse personene har felles, hva er egentlig meningen med boka? Jeg har lest anmeldelser som påpeker at den er en inngående skildring av 90-tallet - det kan hende, men mitt 90-tall er det i alle fall ikke. Er alt dette selvopplevd - i beste autofiksjons ånd? Det aner jeg ikke, og jeg synes ikke det spiller noen rolle heller. Men når jeg nå har lest ut boka, og særlig etter det siste kapitlet føler jeg at boka (og jeg) har landet på en eller annen måte. Det er som om forfatteren har våknet til live igjen gjennom å betrakte et liv gjennom disse fire fortellingene.

Noen punkter som jeg finner interessante - de fire hovedpersonene har alle sammen personlighetstrekk som man godt kunne finne på å gi en eller annen diagnose, men bortsett fra Birgitte blir det aldri gjort noe forsøk på dette fra forfatterens side.  Jeg-personens biseksualitet kommer frem der det er naturlig men blir  ikke problematisert eller gjort noe vesen av. 

Alt i alt lander jeg på at dette likevel er en roman og en svært god en.