Johanna Mo: Hjertegress

Fjerde bok i Ølandsserien med Hanna Duckert som hjemvendt Ølandsboer og politietterforsker. Denne gangen etterforsker hun et mord der noen i hennes omgangskrets er involvert, det har hun også gjort i flere av de tidligere bøkene. Det er ungdomskjæresten til hennes nabo Ingrid som blir funnet død i hjemmet sitt, og det visere seg at han har fått i seg store doser av en sovemedisin. Vidar var en spesiell og litt sær type og bekymret over sin begynnende demens, men Ingrid har fortsatt varme følelser for ham.

Samtidig pågår rettsaken mot to personer som er anklaget for å stå bak mordet på Ester Jensen for mange år siden. Det var dette mordet som Hanne sin far hadde blitt dømt for. I de tre foregående bøkene har vi kommet stadig nærmere sannheten om hva som skjedde den gangen. Hannes far er nå helt renvasket - mange år etter sin død - så nå knytter spenningen seg mer til om rettsvesenet får has på de virkelige forbryterne. Disse står antagelig også bak flere attentater mot Hanne Duckert selv. 

Etterforskningen av drapet på Vidar går i mange sirkler og involverer både Ingrid, Vidars familie, hans nåværende og tidligere venner og fiender. Det viser seg at det er ganske mange personer som har hatt mulighet til å ha drept ham, og flere av dem har også et eller annet motiv. Avklaringen er kanskje litt overraskende, men slett ikke usannsynlig. Som vanlig dreier etterforskningen seg mye om relasjoner, om avsløringer av skuffelser, sjalusi, misunnelse, kjærlighet, avdekking av halv- og helkriminelle forhold i fortiden.  Det er etterforskning som tar tid og inneholder blindspor og sidespor og det synes jeg er en av styrkene i disse romanene.

Et fortellergrep som Johanna Mo har brukt i alle disse bøkene er at vi følger drapsofferet den dagen mordet skjer, time for time. Selve mordet blir ikke avslørt før på slutten, det blir nærmest som en sidekommentar til etterforskningen. 

Boka avslutter med en dramatisk episode - nok en cliffhanger. Det får meg til å tro at det skal komme ennå en bok i denne serien. Det gleder jeg meg til. Men samtidig synes jeg kanskje at denne ikke holdt helt samme nivå som de foregående.