Starten er ganske grotesk: Det kommer inn en telefonmelding til Trondheimspolitiet fra en kvinne som sier hun er vitne til et øksedrap i en blokk hun har utsikt til. Når politiet kommer til stedet finner de ikke spor etter noen voldelig hendelse. Ingen av naboene har hørt eller sett noe. Men i leiligheten det ble ringt fra finner de en død kvinne hengende i taket som sannsynligvis har tatt sitt eget liv. Men Bente Bø var blind og kunne umulig ha sett et øksedrap - om det hadde vært noe.
Og øksedrap har det vært. Men det foregikk på hytten til Henrik Moe, en av beboerne i blokket vis a vis Bente Bø sin som ikke hadde vært hjemme da den mystiske oppringingen kom. Henrik Moe og hans nåværende samboer var begge blitt drept med øks, omtrent sånn som det var beskrevet over telefonen.
Det skjer flere drap. Og på alle åsstedene blir det funnet gjenstander som peker mot okkultisme og filosofiske tekster. Det starter med et utrevet blad fra en gammel utgave av «Utopia» av Thomas More, det er tarot-kort og andre tekster.
Etterforskningstamet blir ledet av førstebetjent Birgitte Fjellstad. Den erfarne Singsaker har bare en uke igjen før han går av med pensjon men han blir likevel dradd inn i etterforskningen. Han har hatt et hjerneslag for noen år siden som han er kommet seg helt fra men vi aner en viss bekymring for hans helse. Drt er ikke fritt for at Singsaker har en helt annen innfallsvinkel til etterforskningen. For Fjellstad er det harde fakta som teller, Simgsaker har ikke noe imot samtaler med psykologer, diskusjoner om filosofiske temaer og annet som kan gå litt bakpå de involverte i salen. Det ligger spenninger i lufta mellom disse to.
Det viser seg at Bente Bø og Henrik Moe og to andre personer tilbrakte noen år sammen i et slags kollektiv ved Avignon i Frankrike som i navnet skulle bygge på lignende ideer som var beskrevet i «Utopia». Det er ikke noen stor overraskelse for meg som leser at drapene i nåtid har forbindelse med hendelser i fortiden. Til slitt blir den skyldige ringet inn i en dramatisk operasjon.
Intrigen er nokså troverdig. Singsaker er en fin person i sentrum for hendelsene. Men jeg synes det er i overkant mye blod og vold i denne kriminalromanen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar