Richard Powers: Playground

Jeg kom over Richard Powers gjennom Booker - prisen. Flere av bøkene hans har kommet på langlisten og et par også på kortlisten til denne prisen, men dette er den første jeg leser. Han har også fått den amerikanske "National Book Award" og Pulitzer-prisen. Powers skriver romaner og ofte med naturfenomener og/eller moderne vitenskap som bakgrunnstema. I denne romanen er temaet det fantastiske og varierte livet i havet, men data, sosiale media og AI er også med.

Ekteparet Rafi Young og Ina Ariota bor på den bittelille fransk-polynesiske øya Makatea med sine to adopterte barn. Hun er kunstner, han underviser på skolen. Rafi er fra USA, Ina vokste opp på Tahiti. Et internasjonalt konsern har søkt om å få produsere flytende øyer, bygge dem og sjøsette dem på Maketea. Noen av innbyggerne ønsker denne utviklingen velkommen, andre avviser prosjektet bl.a. ut fra erfaringene med alle ødeleggelsene som fosfatgruvedriften forårsaket på 60-tallet.  

Rafi Young møtte Todd Keane på high school. De hadde begge vanskelige familieforhold om enn nokså forskjellige. Begge var svært intelligente og begge var nerdete på hver sin måte. Rafi brant for litteraturen, Todd for data og programmering. De fant hverandre først i sjakkspillet, senere i det gamle kinesiske spillet Go. DE hang sammen daglig i ungdomsårene, men så brøt de kontakten og levde helt adskilte liv. Det meste av denne historien fortelles av Todd Keane gjennom en serie brev han skriver til en ukjent "du"-person. Todd tok programmeringen til de store høyder - han skapte dataspillet Playground som også er en digital sosial verden og har gjort ham styrtrik.

Kanadiske Evelyne Beaulieu ble fascinert av dykking som barn og er blitt en av verdens største eksperter på livet i havet. Hun drar til Makatea som 92-åring for å skaffe materiale til en bok hun skal gi ut og kommer midt oppi diskusjonen om øyas fremtid.

Dette blir det roman av - det er sikkert. Romanen beveger seg fremover i debattene om på Makatea's fremtid mens vi samtidig nøster opp i Rafi's og Todds fortid og Evelyne Beaulieaus liv som dykker, forsker, kvinne og mor. Og av og til befinner vi oss nede på de store dyp der det finnes utallige skapninger som ikke er oppdaget ennå. Jeg er ikke selv noen dykkerentusiast og kan såvidt navnet på et tyvetalls fiskearter. Men det forhindrer meg ikke å bli berørt av flere av skildringene Evelynes møter med det utrolige livet i havet. 

Romanens grunntrekk ligger tett opp til virkeligheten  Evelyne Beaulieu er inspirert av en oseanograf som har eksistert. Livet i havet er sikkert like glitrende og mangfoldig og spennende som boka viser oss. Øya Maketea med sin gruvefortid finnes.  Dataspillet Playground kunne sikkert ha seilt opp ved siden av dagens sosiale medier og blitt like dominerende. Problemstillingene som reises om AI er de samme som diskuteres i norske medier for tiden. Så dette kunne lett ha blitt en bok med et tydelig politisk budskap. Og politiske budskap blir sjelden god litteratur. Men jeg synes den er så storslått lagt opp og med så mange interessante vendinger at den hever seg over dette. 

Svakheter er det. Jeg synes nok ikke hovedpersonene i boka helt holder mål. Spesielt har jeg problemer med å finne den arrogante og nerdete Rafi med sine "fattig, svart gutt" - komplekser igjen i den nokså romslige og stillferdige familiefaren. Spenningene mellom Rafi og Todd er overtydelige. De er også begge to altfor nerdete og superdyktige til at de blir helt troverdige. Og Ina får nesten ingenting å spille på, hun kunne godt ha fått utfoldet seg mer. Da synes jeg faktisk Evelyne blir en mer spennende person, så full av motsetninger som hun er. 

Jeg synes også at enkelte partier i boka blir for lange, det blir litt for mye om sjakk- og go-spillingen til Rafi og Todd. 

Jeg leser boka først og fremst som en roman om de store temaene som blir tatt opp enn som en roman der forholdene mellom hovedpersonene står i sentrum. Det er også flere spenningsmomenter som driver handlingen fremover. Alt i alt var dette en storartet leseropplevelse og frister til å gå løs på flere av bøkene til Richard Powers. 

J. M. Dalgliesh: A long time dead

Jeg leste en kriminalroman av samme forfatter for fem år siden og var ikke spesielt fornøyd med den. Det var for mye action for min smak, for mye av det meste. Denne var nokså annerledes.  

Duncan McAdam har røket uklar med sjefen sin (vi får ikke vite hva som ligger bak) og blir sendt på et oppdrag for å hjelpe politiet på Isle of Skye med en sak. Isle of Skye er Duncans hjemsted, et område han stort sett har holdt seg unna siden han flyttet til Glasgow.  Det svært godt bevarte liket av Isla Matheson er funnet i en myr. Isla forsvant sporløst 20 år tidligere.

Motvillig etablerer Duncan seg i Portree og får et etterforskningsteam å jobbe sammen med.  Snart er de i gang med vitneavhør. Mange var til stede på det store strandselskapet der hun ble observert sist, og så er det slektninger og andre som kan ha noe interessant og fortelle. Islas far var en streng religiøs prest som har sittet i rullestol etter en ulykke kort tid etter Islas forsvinning. Islas mor tok livet av seg. Hennes rebelske bror herjet i Glasgow i noen år men kom til bake som en omvendt kirkens mann. 

En veterinær på øya Uist der Isla var praktikant en periode og Islas tante, også på Uist har også en rolle. Det er noen interessante medisinske funn som også får stor betydning for etterforskningen. Så dukker det opp en utlending, en tysker som var i området på den tida da Isla forsvant og som nylig er tatt for en rekke brutale voldtekter.

Duncan og teamet hans må grave seg gjennom flere dystre hemmeligheter som har ligget godt begravet før de finner frem til hva som egentlig skjedde med Isla. Samtidig må Duncan gå noen runder med seg selv i forhold til sin egen familie, faren som er død, moren som er dement og søsteren Roslyn som klandrer ham for å ha snudd ryggen til alle familieproblemene.

Jeg synes det har blitt en riktig god kriminalroman av dette. All spenning er knyttet til å finne forklaringen, men det er nok til å holde det gående med alle sidespor og blindspor som dukker opp. Og Isle of Skye (som jeg har vært på) er et interessant bekjentskap, jeg måtte ta frem kartet flere ganger.

Leif Enger: I cheerfully refuse

Jeg har lest to andre av Leif Enger sine bøker, "Ned til elva" og "Når sola står opp vil vi vite" Jeg likte begge to svært godt. Det er en slags positiv undertone i begge bøkene, selv om det skjer mye problematisk rundt og med hovedpersonene. Jeg så frem til å lese denne. 

I "I cheerfully refuse" er vi et par generasjoner fremover i tid. Klimaproblemene er store. Vi befinner oss i et USA der noen rike oligarker har stor makt og samfunnstrukturer er i oppløsning. Utdanning og kultur er sterkt nedprioritert, likefrem motarbeidet. Presidenten er stolt over å være analfabet.

Det foregår mye skummelt, bl. a. medisinsk forskning på remedier som får folk mer arbeidsvillige, mindre kritiske osv.  og på selvmordspiller som lanseres som en vei over i et bedre liv for dem som faller utenfor.

Rainy bor i en småby ved Lake Superior sammen med kona Lark som driver en liten bokhandel. Rainy spiller bassgitar i et band, og av og til leier de ut et rom på loftet. Byen er langt unna de tøffeste forholdene i landet og de klarer seg greit nok. Så kommer Kellan - til byen og blir boende hos dem en stund. Det viser seg at han har flyktet fra et medisinsk forskningsskip. Og snart begynner problemene. Kellan forsvinner, Lark blir drept og Rainy legger ut på et sjøreise på Lake Superior i en gammel seilbåt for om mulig forenes med sin elskede på et et åndelig plan på en eller annen måte. 

Det blir en farefull ferd. Lake Superior er stor som et hav og farlig i dårlig vær. Klimaproblemene har også ført til at gamle lik kommer opp til overflaten.  Samfunnet er i full oppløsning og det har ført til at det mange steder er bander som herjer vilt. Som om ikke det er nok ser det ut til at Rainy blir forfulgt av de samme som var etter leieboeren Kellan og som drepte Lark.

Største delen av boka foregår på denne sjøreisen som kan fortone seg som en slags Odyssé. Men boka ender med et slags håp, i alle fall for Rainy og hans nærmeste.

Jeg ble fort dradd inn i boka og det var spennende å følge med Rainy på hans reise, og så var jeg jo nysgjerrig på hvordan dette gikk. Boka er også godt skrevet, Leif Enger har et godt språk. Av og til ble det kanskje litt mye teknisk båtsjargong, men det passet godt inn i historien.  

Rainy er hele tiden godt selskap, men de andre personene i boka er nokså stereotype. Jeg synes likevel ikke det gjør så mye, det er liksom ikke en sånn bok som utforsker det indre i menneskene.

Den viktigste innvendingen min er nok at jeg klarer ikke helt å plassere det dystopiske USA ved siden av et tydeligvis mer menneskelig Canada. Hvor er resten av verden rundt denne dystopien? Finnes det noe utenfor Amerika?

Av en eller annen grunn minner boka meg litt om den russiske Metro2033 som foregår i et post-akopalyptisk samfunn i Moskvas metrosystem. Og det er ingen dårlig referanse.

Men jeg håper nok Leif Enger kommer tilbake til nåtiden igjen, jeg likte han litt bedre der.

Wanjiru Koinange: The havoc of choice

Dette er en roman om de forferdelige opptøyene i Kenya etter valget i 2007. Forfatteren er selv fra Kenya. Romanen kretser rundt ekteparet Nguri og Kavata og deres familie. Kavata er datter av den høytstående politikeren Hon Muli, en karismatisk og gjennomkorrupt forretningsmann. Kavata tar avstand fra alt faren står for, særlig når han bruker sin hederlige svigersønn i en svindelaffære der Nguri får skylden og han selv drar seg unna all oppmerksomhet. Nå seiler det opp et nytt valg. Muli som begynner å dra på årene har overtalt Nguri til å stille i stedet for ham, til tross for at Kavata trygler ham om å holde seg unna de skitne affærene til Muli.

Et par dager før valget reiser Kavata til en venninne i USA i all hemmelighet for å holde Nguri og valget på avstand. Det blir stor oppstandelse i familien, men ikke sånn at de overskygger valgkampinnspurten. 

Nå går ikke valget slik som Nguri og kampanjen hans har sett for seg. En annen kandidat ser ut til å vinne. Det bryter uro over alt. Kanskje har noen av valgkamplederne oppfordret til bråk, kanskje bråket bare oppstår av forventninger og skuffelser. Og Kenya er et land med mange folkegrupper som snakker hvert sitt språk og praktiserer forskjellige religioner. Uroen griper om seg og volden øker over alle tenkelige grenser. Hus blir ranet, satt fyr på, mennesker blir drept på åpen gate mens folk står og ser på. Vi følger flere personer på reiser for å komme seg i trygghet, reiser gjennom et land som bokstavelig talt står i flammer. Mot slutten av boka samles trådene, vi får vite hva som har skjedd med hovedpersonene og ingenting kan bli som før.

Boka er skrevet i en nokså nøktern prosa. I den første delen, før opprøret starter syntes jeg den fikk et slags journalistisk preg. Godt skrevet, men mer en samling artikler enn en roman. Men etter hvert som landet går over til et slags helvete på jorden synes jeg romanen får en sterkere nerve. Det er akkurat som om forfatteren dirrer av harme bak det ellers nokså fortellende språket. Hun viser oss hva som skjer og behøver ikke utbrodere det mer enn det.

Når jeg er ferdig med boka kan jeg likevel ikke si så mye om hva som egentlig forårsaket volden, selv om maktbegjær, grådighet og uærlighet hos politikere kan svare for mye.

Boka har mange dialoger spekket med ord og uttrykk på forskjellige kenyanske språk i  Dette er med på å fargelegge språket, men hvorfor ikke legge til fotnoter eller en ordliste bak, det er vel meningen at vi skal forstå det som blir sagt? Det kunne blitt en bedre leseropplevelse med slike oversettelser.

Ann Cleeves: A prey to murder

Denne er nr. 4 i serien om George & Molly Palmer-Jones, den den første krimserie Ann Cleeves skrev, på 80-tallet. Kvaliteten kan ikke måle seg med Vera- og Shetlandbøkene, men jeg har likevel funnet noen gode og troverdige karakterer i de tre jeg har lest til nå. Denne synes jeg var litt svakere. Fugletitting er sentralt i denne serien.

George blir invitert til den aldrende Eleanor Masfield som er bekymret for noen falkereder hun har på eiendommen sin. Det er et marked for slike fugleunger både i Storbritannia og i utlandet.  Redene er kanskje truet? George og Molly tar imot invitasjonen. Eleanor driver et overnattingssted, eller kanskje det er riktigere å si at hun får familien sin til å drive dette stedet?

Den pensjonerte George har gjemt på en beundring for Eleanor helt siden barndommen sin og er nokså blind for hvordan hun herser med familien sin og alle rundt seg. Molly har et helt annet blikk for disse forholdene og det ligger kanskje også noe sjalusi i luften? Så blir Eleanor funnet død under nokså groteske omstendigheter. George som tidligere jobbet i innenriksministeriet blir bedt om å hjelpe til med etterforskningen. 

Vi følger de forskjellige familiemedlemmene og ansatte. Det finnes også et miljø som driver profesjonelt med fugler. Noen herfra kan være involvert. Ja, det kan virke sannsynlig at noen av disse kan ha stjålet egg og fugler for salg til utlandet. I mens får Molly god kontakt med de som bor og jobber på pensjonatet. Det er bare det at George nærmest holder henne på en armlengdes avstand. Samarbeidet mellom dem er ikke godt, i motsetning til de andre bøkene i serien og det går nok noe it over etterforskningen.

Til slutt blir mordet oppklart og George blir noen illusjoner fattigere.  Og hva var svakheten her? Jeg syntes ikke spenningene mellom George og Molly gjorde boken bedre, de lå heller i veien for historien. Kanskje gir fuglekikkeremiljøet litt trange rammer for historien? På plussiden er det noen gode  personskildringer av folk i og rundt Eleanors familie.

Steve Sem-Sandberg: De fattige i Lodz

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese siden den kom ut, men så la den seg liksom under radaren. Men så dukket den opp på et boksalg. 

Sem-Sandberg fikk den svenske Augustprisen for romanen i 2009 og den ble nominert til Nordisk råds litteraturpris året etter. 

De fattige i Lodz bygger som mange av forfattens bøker på virkelige hendelser og personer. Nazistene inngikk en avtale i 1941 med noen sentrale jøder i byen Lodz i Polen om å bygge opp og forsterke den jødiske ghettoen. Flere fabrikker som skulle forsyne den tyske hæren med klær og annet utstyr ble startet. Det var også planen at ghettoen skulle fungere som et oppsamlingssted for jøder før videretransportering til det vi nå kjenner som utrydningsleirene og gasskamrene.

Sentralt i ghettoen og forhandlingene var Mordechai Chaim Rumkowski som ble leder for den jødiske ghettoadministrasjonen. Det virker som de jødiske lederne trodde de kunne forskåne innbyggerne sine for nazistenes grusomheter på denne måten. Byen ble i stor grad selvstyrt av de jødiske myndighetene med matutdeling, domstoler, egen politistyrke osv.

Boka skildrer livet i ghettoen frem til den i 1945 ble tømt for de siste jødene. Det var et samfunn sterkt preget av den pågående krigen rundt dem og nazistenes behandling av jødene som undermennesker. Sult og sykdommer florerte. De "heldige" var de noenlunde friske som kunne arbeide i fabrikkene for de fikk noe mer rasjoner enn resten av befolkningen. Dt var også et sterkt klassedelt samfunn. De med penger eller andre goder kunne kjøpe seg fri, eller kanskje heller kjøpe seg utsettelse til den endelige deportasjonen som vi nå vet kom for alle. 

Store mengder jøder fra andre områder i Polen og andre okkuperte land ble fraktet inn, så folk bodde nærmest oppå hverandre. Men folk ble også uttransportert. Først ble de svært gamle og syke stuet inn i jernbanevogner og sendt vekk. Så ble flere av sykehusene tømt. Spebarnsavdelingene også. Og så kom det forordninger om at alle barn som var for unge til å arbeide skulle fjernes. De fleste barna ble deportert umiddelbart, noen klarte å kjøpe sine en liten utsettelse. Det var den jødiske administrasjonen som iverksatte deportasjonene om det ikke var de som sto direkte for drapene. Slik fikk nazistene jødene til å administrere Holocoast for seg i denne byen.

Det var på mange måter en tung bok å lese. Vi vet jo hvordan det gikk. Å lese om hvordan jødene selv nærmest organiserer køene mot gasskamrene er ikke særlig oppløftende. Vi blir etter hvert kjent med en rekke personer og får et innblikk i hvordan en slik tilværelse kan virke forrående på menneskesinnet. Vi møter også nestekjærlighet og menneskelighet og flere uforglemmelige karakterer. Det er bare det at ingenting av dette hjelper noen av dem på veien mot utryddelsesleirene.

Innbyggerne i ghettoen skrev et 3000 siders dokument som kalles Ghettokrøniken, dette har vært en svært viktig kilde for forfatteren. Dette er en viktig og god roman som alle burde lese.

Kjell Ola Dahl: Kureren

Dette er den tredje boka av Dahl jeg leser med handling lagt til tida rundt 2, verdenskrig, og den ble visstnok skrevet etter at han hadde insistert på at han ikke ville skrive flere krimbøker. For Kjell Ola Dahl var jo en svært dyktig krimforfatter.

Dette er i mine øyne en meget velskrevet kriminalroman, av den typen som løfter boka opp til god litteratur samtidig som den holder hva krimsjangeren lover mht. spenning/interessant plot/gåter som skal løses. Noen vil kanskje synes det er for lite tempo, for lite spektakulær dramatikk - men jeg synes det er akkurat som det skulle være. Så fikk boka også både Rivertonprisen og Brageprisen i 2015!

Høsten 1942 et sted i Oslo oppdager den unge jødinnen Ester at tyskerne raserer farens forretning og tar ham med seg. Hun skjønner at hun må flykte selv. Hun får hjep av venninnen Åse til litt niste og ekstra klær. Åse er mye alene med babyen Turid, mannen Gerhard er kommunist og arbeidsledig og mye på farten. Hun får samme kveld besøk av barndomsvennen Roar.

Når Ester kommer til Stockholm får hun vite at Åse er drept og at de tyske myndighetene mener at det er Gerhard som har drept henne. Ester treffer Gerhard i Stockholm og får i oppdrag av de norske myndighetene til å holde kontakten med ham. Så blir han lokket i en felle og dør i en eksplosjon.

I 1967 har Ester overlevd krigen. Foreldrene døde i konsentrasjonsleirene. Babyen Turid ble adoptert av Roar og kona hans og er nå voksen. Ester har jobbet noen år med israelsk etterretning men lever nå som pianolærer i Oslo. Hun har noe kontakt med Sverre, en motstandsmann som  hun hadde mye kontakt med i Stockholm under krigen. 

Så dukker Gerhard opp igjen, høyst levende viser det seg.. Han tar kontakt med både Sverre og Ester, og så har han noen gjentatte  besøk på en gravplass. Hva vil han - utover å få kontakt med datteren Turid? Har han noen skjulte motiver? Hevn? Hva skjedde under eksplosjonen og fremfor alt - hvem drepte Åse? 

Boka åpner med et kapittel fra nåtiden, 2015. Da er Turid en eldre dame og oppdager at et sjeldent smykke som hun hadde etter sin mor er avertert for salg i en auksjonsforretning. Dette smykket har også en interessant plass i historien.

Det er fine miljøbeskrivelser fra emigrantmiljøet i Stockholm og fra 60-årene i Oslo. Omstendighetene rundt mordet på Åse er åpne og uklare. De viktigste personene i boka er verken helter eller skurker men hele mennesker og det er derfor flere som kan ha en svart samvittighet. Når vi kommer til bunns i saken inneholder den flere simple og uhyggelige elementer enn det jeg hadde regnet med, men det er absolutt troverdig.