Laura Restrepo sto på min leseliste, antagelig etter en anmeldelse av en annen av hennes bøker ("For många hjältar") i det svenske tidsskriftet "Karavan". På norsk er det bare denne som er kommet ut.
Laura Restrepo er fra Colombia. Hun har skrevet en rekke romaner og er en forfatter som ikke skriver mange varianter av samme bok hele livet, men tvertimot forskjellige tema/stiler/skrivemåter fra bok til bok. Engelen fra Galilea handler om journalisten Mona i en avis i Bogota som blir sendt ut for å dekke nyheten om at det har dukket opp en engel i bydelen Galilea. Dette tar hun som en grei avveksling fra å intervjue deltakere i en missekonkurranse.
Mona regner med å få snakket med og tatt bilder av noen som har hatt englesyner og å skrive en artikkel om det. I stedet blir hun introdusert for engelen selv som er en usedvanlig vakker, storslått og gåtefull ung mann. Han blir hyllet av mange og motarbeidet/forfulgt av andre, bl.a. den lokale presten. Mona blir først nysgjerrig interessert og etterhvert både erotisk og følelsmessig engasjert.
Mona finner etter hvert ut litt mer om engelens bakgrunn, men hun vet aldri om disse opplysningene er korrekte og det finnes mange andre ubesvarte spørmål som for eksempel hvordan teksten i de femtitre notisbøkene har oppstått. Mot slutten av boken blir engelen og hans tilhengere nødt til å flykte fra Galilea. Det oppstår en slags kult rundt ham som blir overtatt av helt andre krefter enn dem som kjente ham fra Galilea (og som han ikke tar del i selv, han forsvinner).
Mye av boken er skrevet med en journalistisk vinkling. Det gjelder alle scenene der Mona oppsøker Galilea og senere også leter etter bakgrunnsinformasjon. Restrepo skriver om det colombianske samfunnet med alle sine voldsproblemer og all sin fattigdom på en måte som jeg bare tror kan gjøres av latinamerikanere. Der vi undres hvordan det går an å leve med så mye kriminalitet rundt seg blir dette bare beskrevet som noe dagligdags, noe som tilfeldigvis eksisterer.
I kontrast mot den nøkterne skrivemåten får vi utsnitt av notisbøkene som inneholder betraktninger fra en utenomjordisk skikkelse. Disse er ikke skrevet av engelen men skal være nedtegnelser fra en kvinne som mener hun er hans mor, skrevet i en slags automatskrift.
Mona skriver ironisk i begynnelsen av boken: "Colombia er det landet i verden hvor det skjer flest mirakler pr. kvadratmeter". Hun blir ikke nødvendigvis troende av hendelsene i boken, men hun åpner seg både for kjærligheten og for det gåtefulle.
Jeg syntes dette var en vakker bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar