Lars Saabye Christensen: Byens spor

"Byens spor" er lansert som første bind i en trilogi.  Jeg så frem til å lese denne boken - en bok av Lars Saabye Christensen der Oslo i etterkrigstiden spiller hovedrollen lover godt. Jeg ble ikke skuffet.

Handlingen spinner rundt familien Kristoffersen i de første årene etter krigen. Maj, Ewald og sønnen Jesper bor i en leiegård på Fagerborg. Ewald jobber som teknisk tegner i et reklamebyrå og Maj er (i tråd med datidens skikk og bruk) hjemmeværende. Jesper er enebarn, 5-6 år i begynnelsen av boken. Han er et spesielt barn - han er svært oppvakt og oppfatter mye av det som de voksne snakker om, har en detaljert hukommelse men holder seg mye for seg selv både i familien og ute blant andre barn.
Andre personer i boken: Enken fru Vik i etasjen over. Hun har telefon og er derfor et viktig kontaktpunkt. Enkemannen og antikvariateier Olaf Hall går på frierføtter til fru Vik.  Stesønnen hans, Bjørn Stranger vil gjerne sabotere denne forbindelsen. En gang på vei til fru Vik med en beskjed redder han livet til gutten Jostein i en trafikkulykke. Jostein får en hodeskade som gjør han svært tunghørt. Jostein blir kameraten til Jesper. Vi blir kjent med pianisten Enzo Zanetti som spiller på Bristol der Ewald tilbringer mange kvelder i lystig lag med kollegaer.
Ewald er en utadvendt og munter karakter, kanskje litt overfladisk men også nokså kreativ. Han får dessverre heller ikke utfoldet seg i jobben - hans ideer blir sett på som gode men urealistiske og da blir det bare nitid arbeid ved tegnebordet igjen. Han liker å gå ut med gutta og kommer ofte sent hjem. Han har et blomstrende språk som ikke Maj alltid er like begeistret for, men egentlig elsker han sin Maj over alt annet og skulle gjerne vært i stand til å skape en trygg og solid fremtid for familien. Han er også svært glad i Jesper men han forstår ham ikke.
Maj lever også for den vesle familien. Hun er bekymret for sønnen Jesper og ofte irritert over Ewald som hun elsker men synes er litt for upålitelig. Hun går ikke helt opp i husmorrollen og når hun blir rekruttert til styret i Fagerborg Røde Kors takker hun ja. Litt motvillig i begynnelsen men etterhvert blir hun sterkt og samvittighetsfullt engasjert i aktivitetene. Dette blir for henne en måte å realisere seg selv på, dette er den muligheten hun har. 
I hele boken blir vi akkompagnert av korte referater fra styremøtene i Fagerborg Røde Kors. Dette fungerer både som en kommentar til selve tidsånden men også et lite innblikk i Maj sitt liv og engasjement.
Men den egentlige hovedpersonen i boken er vel Jesper. Først ser vi ham gjennom øynene til foreldrene, legen og læreren, men etter hvert får vi mer innblikk i hva han selv føler og tenker, hans opplevelse av spenningene mellom foreldrene, hva han hører i musikken, alt han oppfatter av det som han ser rundt seg, og det er ikke lite. Lureriet med salg av Røde Kors-merker er mesterlig fortalt - løgn og sannhet, svik og anger, rettferdighet og smålighet - den historien har alt!!
Vi følger familien og nabolaget gjennom tre år frem til 1951. Jesper begynner på skolen, det blir barnefødsel, bryllup og død. Alt blir fortalt i en nøktern og hverdagslig stil. Vi kommer egentlig ikke så veldig tett på de viktigste karakterene. I begynnelsen syntes jeg det ble i overkant mye trivialiteter men etterhvert begynte jeg å komme inn under huden på innbyggerne på Fagerborg og blir en del av dagliglivet der med alle deres gleder, bekymringer og sorger. Vi opplever den store gjenreisningen etter krigen, køen for å få telefon, bolignøden, usikkerheten men også den gryende fremtidsoptimismen. Og så opplever jeg boken ikke minst som en kjærlighetssang til Oslo.
Jeg tror det var riktig å lansere boken som første del av en trilogi - den trenger helt klart en oppfølger og hadde ikke stått seg helt alene, da måtte den ha fått en annen avslutning. Men fortsettelsen kommer nok.