lørdag 10. februar 2018

Fiona Mozley: Elmet


Elmet

Denne boken kom jeg over i en bokhandel i Newcastle. Helt ukjent for meg men jeg ble tiltrukket av det som sto på omslaget og etter litt googling tok jeg den med. Jeg leste den omtrent samtidig med "The Essex serpent". Bøkene var svært forskjellige, men det var også noen likhetspunkter.

Daniel er en ung gutt som bor sammen med faren og søsteren Cathy i en slags hytte som faren har bygd i Elmet, på landsbygda et eller annet sted i Nord England. Det kunne like gjerne vært i en hillbillydal i Virginia eller Tennessee. Vi er langt utenfor folkeskikken og hadde det ikke vært for en og annen referanse til en bil eller til TV kunne det ha foregått for hundre og femti år siden (som The Essex serpent).

Boken er lagt i munnen på Daniel. Vi møter ham i første kapittel der han reiser rundt for å prøve å finne søsteren, i  resten av boken får vi vite bakgrunne for at Cathy forsvant. Daniel har en enkel, nesten naiv måte å fortelle på. Faren er stor og sterk og når han ikke er hjemme og tar seg av huset og barna sine tjener han til livets opphold ved å slåss for penger. Han vinner for det meste, men det er ikke han som tar inn de store veddemålsgevinstene.

Daniel og Cathy er svært knyttet til hverandre og til faren. De lever et enkelt og nøysomt liv. Etter noen vanskelige episoder på skolen overtar farens venninne Vivian undervisningen. Cathy holder seg unna men Daniel er glad i å lære om den store verden. Slik kunne de kanskje ha klart seg godt gjennom oppveksten, men det er en slange i "paradiset". Jordeieren Price skor seg på løsarbeidere og småbønder og ønsker å ha makten også over faren, vi aner at han vil bruke ham som torpedo.

Daniels far går sammen med noen av naboene og får til en slags streik. Det ser ut til at de skal få det litt bedre, men Price har noen flere ess i ermet og kampen tilspisser seg mot et svært dramatisk høydepunkt.

Fiona Mozley beskriver et liv utenfor samfunnet som  er så spesielt at jeg kan nesten ikke tro at det går an at folk kan leve på den måten i England i dette århundret. Men hun har skapt et univers med sine egne lover og regler og det har hun gjort på en levende og neste poetisk måte gjennom Daniels naive beretning. Det gjør at jeg behøver ikke vurdere om det er tidsriktig eller realistisk, hun har laget rammene og fortellingen og hun har laget det godt. Så jeg gikk inn i handlingen på bokens premisser. Det er en riktig mørk og dyster historie så det vil være feil å si at jeg koste meg, men jeg likte å lese boken. Språket er stramt og nesten poetisk og det er driv over handlingen. Jeg vil absolutt anbefale den. Skal jeg sammenligne den med noe er det filmen "Winter Bones" som faller meg først inn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar