Erika Fatland: Sovjetistan

Denne boka har ventet på meg i bokhylla siden den var årets "Hele Rogaland leser"-bok under Kapittelfestivalen i 2016. Jeg har hørt Erika Fatland snakke om denne boka og reisen sin flere ganger. Det blir likevel noe helt annet å lese om den. Det som trigget meg til å begynne på den nå var at jeg leste "Grensen" av samme forfatter - jeg var på en måte inne i en "Hva er det med Russland og Sovjetunionen"-boble.
Rammen for boka er å utforske de tidligere Sovjetrepublikkene i Sentralasia. Det tar oss til store ørkenområder, til ville fjellpartier, til palasser som er bygd for å hylle herskere som har opphøyet seg til en slags halvguder, det tar oss til nomadesamfunn, til olje-og gassfelt, til gamle skøytearenaer og til helt nye hestesportsarenaer.
Det er fem republikker som er ganske forskjellige men som også har et felles preg med bakgrunn i en felles historie der de først ble underlagt tsarens Russland og deretter supermakten Sovjet før de tok sine skritt ut i selvstendigheten i 1991. Det var ikke engang alle statene som i utgangspunktet ønsket å være uavhengig av moder Russland, men slik ble historien.
Det er ingen av statene som har et stabilt demokrati - Kirgisistan er den eneste der det faktisk har vært mulig å avsette en regjerende president gjennom demokratiske valg. I den andre enden av demokratiskalaen har vi Turkmenistan med en eneveldig, nærmest stormannsgal hersker og Usbekistan som har en president som hersker gjennom et svært brutalt voldsapparat.

Erika Fatland  forteller levende og engasjert om reisen sin gjennom alle disse landene. Hun gir oss masse bakgrunnstoff men forteller også om sine møter med folk som hun treffer. I de fleste landene har hun en viss frihet til å reise hvor hun vil og til å snakke med folk - men i Turkmenistan er dette mer begrenset og hun blir fotefulgt av offisielle guider overalt. Det forhindrer oss ikke i å få svært interessante glimt også av dette landet.

Vi møter mange forskjellige mennesker på veien. Kunstnere, opposisjonelle, ørnejegere, kvinner som har vært utsatt for bruderov, teppevevere, folk som satt i fangeleire under Stalin, folk som bodde næør atomprøvesprengningsområdene i Kasakhstan. Noen virker åpne og ærlige, andre redde og tør ikke si for mye. Noen steder foregår samtalene med tolk, men Erika Fatland snakker russisk og kan kommunisere direkte med de som behersker russisk, og det er mange.

Etter å ha lest ferdig hele boken sitter jeg igjen med et inntrykk av en region som er tungt belastet med sin fortid under supermakten Sovjetunionen. De som sitter ved mankten i disse landene er for det meste tidligere politikere fra sovjet-tiden. Det finnes ikke demokratisk tradisjoner, i stedet har de tradisjoner i å bli styrt av en sterk leder, enten han heter khan, tsar eller partisekretær. Det er også stamme- og klankonflikter, for ikke snakke om alle de ulike nasjonalitetene som tildels fordeler seg på kryss og tvers av landegrensene. Ingen av landene er knyttet til Europa, men de dras mellom Russlands og Kinas innflytelse i tillegg til at deres muslimske bakgrunn gjør at islamisme lett kan få fotfeste. Men det er prisverdig at Erika Fatland har brakt disse folkene nærmere oss, og jeg håper hun har planer om flere reiser i og utenfor Russland/eks-Sovjet/Sentralasia og - eller grenseområdene mellom Europa og Asia.

Og all ære til Kapittelfestivalen som gjorde boken så lett tilgjengelig!