Su Tong: Raise the red lantern

På vei hjem fra Vietnam i vinter hadde vi 2 dagers stopover I Hongkong. Det var jo helt nødvendig å ta med en kinesisk bok fra det nokså engelskspråklige Hongkong og valget falt på denne samlingen med tre kortromaner (novellas som engelskmennene kaller det). Alle har handlingen lagt til småby/landsbygdmiljø  I 30-tallets Kina. Jeg leste de på forskjellige tidspunkt.

Den første som har samme tittel som boka handler om nitten år gamle Lotus som etter farens selvmord blir presset til å bli 4.hustru til en velstående kjøpmann. Hun blir tatt vel imot og får en ettertraktet posisjon i huset men gradvis blir hun offer for andres og tildels sine egne renkespill og mister både forstand, ære og til slutt livet.

I Nineteen-thirtyfour escapes følger vi hovedpersonen og hans familie gjennom det skjebnesvangert året 1934 der hele deres tilværelse mer eller mindre faller fra hverandre. De tilhører Chen-klanen der bare en gren av familien er rik, og de er også i besittelse av en mystisk jadekrukke som muligens har en medisinsk eller i alle fall potensfremmende virkning. Men Chen Baonian, jeg-personens bestefar, gjør det likevel stort gjennom salg av en bestemt type bambus. Han svikter familien og slår seg ned i storbyen. Mens så inntreffer året 1934 og mangt og meget går til grunne.

I Opium møter vi godseierfamilien Liu. Bror til Liu Laoxia, Liu Laoxin begynner å dyrke opium på sitt lille jordstykke, mest for å selv nyte fruktene av avlingen. Det er et gjensidig hat mellom brødrene. Liu Laoxin fabler om å ta liv av broren men dør selv under forsøket på mordbrann. Og så tar Liu Laoxia over opiumproduksjonen. Han har prøvd å avle en sønn til å overta med flere kvinner. Bare to vokser opp. Yanyi er tilbakestående. Liu Chencao er intelligent nok men mangler den driftighet og herskervilje som må til for å drive et gods. Den fattige landarbeideren Chen Mao blir også en sentral person og når den kinesiske revolusjonen seirer i 1949 og bøndene skal overta jordeiendommene får han en viktig rolle, men han er så involvert I Liu-familien at alt går overstyr for ham. Og Liu Chencao er allerede ødelagt av opium.

Det er noen dystre historier som alle berører tema som katastrofer og undergang. Den røde lanternen er fortalt i 3.person med en helt nøytral fortellerstemme. I 1934 er det en jeg-person som forteller om sine besteforeldres opplevelser og i Opium er det en slags jeg-figur som vi aldri får plassert, det virker som det er en nøytral person i landsbyen som likevel er en slags allviter som vet alt som foregår i Liu-familien.

Jeg synes boken gir et variert og fargerikt bilde av et Kina før revolusjonen, malt med bred pensel og ofte karikert. Men jeg syntes det var vanskelig å se hvor forfatteren ville hen med Opium, det var litt for mange temaer blandet sammen etter rmin smak. Opiumsdyrkning og avhengighet, familiehat og sjalusi, far/sønn problematikk, et bruderov, den utro tjeneren, det var litt mye på en gang.