Otto Gelsted: Jøderne i Husaby

Denne boken snek Torbjørn seg til å kjøpe i en bokhandel på Skagen en gang vi hadde god tid til fergen fra Hirtshals og jeg fikk den i bursdagspresang. Det passet fint, for jeg har vært interessert i historiene om de danske jødenes flukt fra nazistene under krigen og hvordan de ble hjulpet over Øresund av utallige danske småbåter. Boka begynner med et lengre forord med nyttig informasjon om forfatteren og romanen. Jeg begynte på  forordet, men det fenget meg ikke riktig og så har boken blitt stående i bokhyllen i flere år, så nå var det på tide å gjøre et nytt forsøk.

Dette var en roman som var svært forskjellig fra det jeg hadde forventet. Den handler i svært liten grad om den danske redningsaksjonen for jødene. I stedet er det en selvbiografisk roman om forfatterens egen flukt til Sverige og ikke minst hans opphold som emigrant i den (oppdiktede) svenske småbyen Husaby. Det oppholdet delte han riktignok med en stor gruppe andre flyktninger hvorav de aller fleste var jøder, så boktittelen kan nok forsvares. 

Otto Gelsted var en dansk dikter, kritiker og oversetter. Han var kommunist og antinazist. Danmark ga jo opp all motstand da de ble okkupert. Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 ble ledende danske kommunister arrestert og internert, men mange kunne fremdeles leve i frihet hvis de bare lå lavt i terrenget. Men det forandret seg august 1943 da den danske samarbeidsregjeringen brøt med okkupasjonsmakten. Samtidig begynte tyskerne å sende danske jøder til konsentrasjonsleire, og fra september til oktober 1943 ble 8000 jøder smuglet over til Sverige. Otto Gelsted ble med på en av disse overfarter. Flyktningene ble godt tatt imot og ble innlosjert på forskjellige steder i Sverige der de fikk husvære, mat og klær og en liten sum til å klare seg for. Etter hvert klarte mange av dem å få seg arbeid og flere kom seg videre til andre svenske byer, det gjorde også Otto Gelsted.

Største delen av boken handler om hans opphold i den svenske småbyen, om samværet med de jødiske emigrantene, om mellommenneskelige forhold, filosofiske samtaler, om større og mindre konflikter og litt også om hans egen håpløse kjærlighetshistorie til hun som giftet seg med hans beste venn.

Hovedpersonen Tingsted (forfatteren selv) har en åpen og liberal holdning til de forskjellige livsanskuelser han møter og til forskjellige måter å praktisere eller ikke praktisere religion på. Selv er han nok ateist, men likevel med stor interesse for religiøse spørsmål. Han kan av og til fremstå nesten som litt holdningsløs - som en helt blank observatør av alle de forskjellige synspunkter som han møter. Det kan være alt fra rasehygieniske teorier som den forakten som enkelte "vestlige " jøder føler for "østjøder", de som tidligere har flyktet fra Sovjetunionen eller Polen.  Vi møter også typiske personligheter - den som alltid ønsker å stille seg i ledelsen, arrangerer møter og kulturarrangementer osv., den som alltid er misfornøyd med maten forpleiningen og den som viser omsorg for alt og alle. Men mest av alt handler boka om livet i eksil, om usikkerheten, om følelsen av at livet er satt på vent.

Boka ble først gitt ut på svensk i 1944 og på dansk først etter frigjøringen. Denne utgaven er et fotografisk opptrykk av den danske utgaven fra 1945 med den tidens språkdrakt og ikke minst bruken av stor forbokstav på alle substantiv. Det gir den et litt gammelmodig preg, men så er det jo også over 70 år siden 2. verdenskrig. Jeg synes dette fungerer godt sammen med dialogene som tar utgangspunkt i tankestrømninger som var vanlig på den tiden.

Alt i alt en liten perle av en bok, vakkert språk og et interessant innblikk i eksiltilværelsen. Forordet var bra å ha, jeg brukte det mer som oppslag under lesningen av romanen.