Olga Tocarczuk: Før plogen over de dødes knokler

Jeg valgte å lese Olga Tocarczuk av fjorårets to Nobelprismottakere, Peter Handke har jeg ikke så lyst på. Dette var en spesiell bok. Janina Duszejko er en aldrende kvinne som bor i en fjellandsby i Polen nær grensen til Tsjekkia. Hun har en svært brokete bakgrunn, er godt utdannet og har hatt mange forskjellige jobber. Nå har hun en liten deltidsjobb som engelsklærer i tillegg til at hun passer på sommerhuset til velstående byfolk om vinteren. Livet i nær tilknytning til naturen passer henne godt. Naturen og omsorg for dyrene er en av hennes største lidenskaper, hun er selvfølgelig vegetarianer og sterk motstander av all slags jakt. En annen lidenskaper er litteratur og hun har et prosjekt gående med en av naboene på å oversette dikt av den engelske dikteren Blake. Og så er hun ikke så rent lite av en hobbyastrolog.
Allerede på de første sidene i boka dukker det første liket opp. Duglaus, en av hennes nære venner dundrer på døren og vil ha henne med til en annen nabo som Duszejko kaller Store Fot. Han lå død på kjøkkenet, det viser seg at han hadde satt et bein i halsen som han ble kvalt av. Men har rådyrene som sto ute på gårdsplassen noe med saken å gjøre?
Vi følger Duszejko, Duglaus og flere av vennene hennes gjennom en lang vinter og sommeren som følger etterpå. Det dukker opp flere lik, en mann falt i en brønn og det finnes mange dyrespor rundt funnstedet. En annen dør og blir funnet med store mengder biller an en spesiell sort som han drev å forsket på. Felles for alle de døde er at de har drevet med utstrakt jaktvirksomhet og gjerne tøyet grensene for det som var lovlig jakt også.

Duszejko er ofte i konfrontasjon med politiet og andre myndigheter og vil bl.a. ha dem til å høre på hennes teorier om årsaken til disse drapene. Hun mener det er naturen som hevner seg på menneskene, mens politiet er mer interessert i å lete etter en seriemorder.

I mellomtiden farter hun omkring nærliggende landsbyer og av og til tar hun seg en tur til Tsjekkia som hele tiden blir fremstilt i et spesielt lys, det er akkurat som om alt er bedre der. Menneskene bryr seg mer om hverandre, tempoet er roligere, folk tar seg mer tid ti, å lese bøker osv. Av og til blir det også en tur til bruktbutikken "Godt Nytt" for å få tak i en ny vinterjakke eller et par støvler.

Løsningen på krimgåten kommer mot slutten og er slett ikke så uventet når den blir presentert, men den skal jeg ikke røpe her.

Boka appellerte til meg med en gang, og jeg fattet sympati for den temmelig sære fru Duszejko. Vi kommer godt inn i hennes univers, siden hele boka er skrevet i 1 person entall. Og i dette universet henger alt sammen med alt - dyrene, klimaet, stjernene, sol og måne og menneskenes bevegelser og handlinger. Hun har også en helt særegen uttrykksform. Hun bruker som regel ikke navnet på menneskene hun møter, hun gir dem et egen navn som hun synes passer bedre. Så bruker hun stor forbokstav på mange substantiv - det kan være Sol, Lys, Fallet, Jomfruen osv. Jeg kjlarte ikke å finne helt ut av mønsteret i dette, men det var i alle fall ord som hun ønsket å utheve på en eller annen måte. Dette bidro i alle fall til å etablere bokas univers.
På mange måter var det en grei bok å lese, men mye står og faller med hovedpersonen og hvor mye en klarer å følge henne, og for meg ble det litt for mye, og mot slutten syntes jeg den gikk for langt. Jeg klarte rett og slett ikke følge med på veien til Janina Duszejko lenger. Og dermed falt dette bokprosjektet litt igjennom.

Men dette er på ingen måte Olga Tocarczuks hovedverk, det er visst en omfattende roman i flere bind som ikke er oversatt til norsk ennå. Vi får se.