Jeg har lest mange av bøkene i Elizabeth Georges Lynley-serie men ble litt lei og har hatt en lang periode hvor jeg ikke har fulgt med. Så leste hennes nyeste bok, "The Punishment She Deserves" og den syntes jeg var riktig god. Jeg synes hun er på sitt beste når hun leverer gode og troverdige person- og miljøskildringer og der de personlige forholdene til Barbara Havers og Thomas Lynley er litt nedtonet. Noen ganger klarer hun å bringe oss tett optil enkelte av hovedpersonene i bøkene sine. En av mine favoritter er "Playing for the Ashes" der vi følger en ung kvinne med nedsatt bevegelighet som bor i en husbåt på Londons kanaler og lever utenfor samfunnet.
Men i denne romanen synes jeg ikke hun har fått det til. Vi møter den feministisk forfatteren Clare og hennes forlegger og gode venninne Rory. Like sentralt står forfatterens assistent/husholderske/sekretær Caroline og hennes nærmeste familie - to sønner med sine samboere/ektefeller, hennes ektemann nr. 2 og hans elskerinne. Forfatteren dør om natten på et hotellrom på en turne, tilsynelatende av hjertestans. Men dette er jo en kriminalroman og jeg røper ikke for mye av handlingen når jeg forteller at det blir avslørt at hjertestansen skyldes forgiftning.
Etterforskningen kommer til å dreie seg om persongalleriet rundt hovedpersonene som er nevnt, ikke minst den brautende, selvgode og dominerende Caroline. Og det er nettopp bokens hovedproblem. Hun blir fremstilt som et monster som tyranniserer ektemannen, sin arbeidsgiver, sine sønner og svigerdøtre, opptrer uforskammet overfor etterforskerne, sin mor og sin eksmann og alle som kommer i hennes vei. Den ene mørke hemmeligheten etter den andre kommer til overflaten.Dette blir for mye av det gode for meg. Det fremstår som ubegripelig at dama ikke er blitt myrdet for lenge siden eller i alle fall blitt forlatt både av ektemann, sønner, svigerdøtre og ikke minst arbeidsgiver. Og det gjør at de andre personene i historien blir fremstilt endimensjonale, de blekner rett og slett.
Vi drukner i dysfunksjonelle familieforhold. Forlagsbransjen og det feministiske forfattermiljøet får vi derimot se lite til. Noen sidespor inn i disse miljøene kunne kanskje ha løftet boka litt og gitt den mer balanse.
Ellers er fremstillingen av selve etterforskningen grei nok. Barbara Havers og en av hennes kolleger holder seg i Dorset der Caroline bor med sin ektemann mens Lynley trekker litt i trådene og sjekker saker og ting i London. Lynley har et litt problematisk kjærlighetsforhold til veterinæren Daidre og Barbara går på tå hev etter å ha beveget seg langt over streken i den forrige kriminalromanen som visstnok foregår i Italia. Barbara må en jo like, hun går på med krum hals, snakker rett fra leveren og følger sine intuisjoner og ideer, av og til med rette, av og til er hun helt på jordet.
Det er interessant nok å følge oppklaringen i boken så når jeg leser videre er det av nysgjerrighet for hvordan det hele ender. Men jeg synes den endelige oppklaringen mangler snert og overraskelser, selv om de fleste trådene og sidesporene blir samlet opp til slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar