Bergsveinn Birgisson: Reisen til livsvannet

Denne er skrevet av forfatteren til den fantastiske "Svar på brev frå Helga". Jeg er redd for at jeg kommer til å måle alle hans bøker opp mot den!

I 1783 hadde Island et vulkanutbrudd uten sidestykke. Jordskorpen vest for Vatnajökull revnet og skyer av lava og aske formørket himmelen. Utbruddet varte i 8 måneder. Det var en naturkatastrofe av dimensjoner. Store deler av Nord Europa var innhyllet i en tåkedis, avlingene ble ødelagt, beitedyr døde, sykdommer fulgte. 21% av befolkningen på Island strøk med i den sultkatastrofen som fulgte.

Boka begynner i 1784. De danske myndighetene diskuterer hva de skal gjøre med nøden på Island. Et forslag går ut på å frakte den arbeidsføre befolkningen i de hardest rammede områdene, på nordsiden av øya, over til Danmark der de nok kan brukes som billig arbeidskraft i fabrikkene. Hva de skal gjøre med de ikke så arbeidsføre som gamle, uføre, kvinner med små barn osv. er ikke helt med i regnestykket.

Vitenskapsmannen Magnus Arelius Egede (nevø av Hans Egede som misjonerte på Grønland) får i oppdrag å reise til Island for å undersøke forholdene der nord og kartlegge mulighetene for en slik folkeforflytning. Han er et barn av fornuftstiden, fast bestemt på at alle fenomener har en naturvitenskapelig forklaring.  Magnus skal også foreta en del landmålinger for å korrigere gamle kart. Med seg på reisen får han to lokale medarbeidere og en formidabel reisekasse. 

Den unge Magnus er en slags idealist, men kanskje litt naiv. Han velger i alle fall ikke den enkleste utvei som er å fylle noen uker med gledeslivet i Reykjavik mens han skriver oppdiktede rapporter tilbake til København. Nei, han er glødende opptatt av sitt landmåleroppdrag som han synes er uhyre spennende, og han er også interessert i å snakke med lokalbefolkningen der nord - i den grad han er i stand til å oppfatte hva det er de forteller ham.

Det blir en strabasiøs reise, verre enn han har kunnet forestille seg. Han kommer til de fjerneste avkroker og får rikelig anledning til å treffe islendinger - både levende og døde, og det er ikke alt han opplever som går an å forklare ved hjelp av de vitenskapelige metodene han sverger til. Tilslutt havner han i den ytterste elendighet. Hans reisefeller har forlatt ham, uværet tok reisekassen og han overlever såvidt det er. Og så er det livsvannet, da, det helsebringende livsvannet som han får stifte bekjentskap med, men vil det hjelpe ham? Og kan han tro på det?

Det er mye godt å si om denne romanen, ikke minst alt den viste meg om de harde livsvilkårene til islendingene under de truende vulkanutbruddene og under det danske eneveldet som forbød islendingene å bruke en del av sine naturressurser selv og også forbød handel med nederlandske handelsskip. Magnus Arelius Egede er også et interessant bekjentskap - hans ungdommelige entusiasme for fornuftsfilosofien sammen med hans manglende forståelse for livsvilkårene der oppe i nord var det en fryd å lese om. Jeg måtte også prøve å slå opp stedsnavn på Google Maps underveis for å følge med på hvor reisen gikk. 

Likevel kommer ikke boka helt opp på høyde med "Brev frå Helga". Den boka hadde en egen innlevelse i hovedpersonen som gjorde at jeg ble berørt av det han skrev. Jeg savner litt av innlevelsen i hovedpersonen Magnus - han blir mer en interessant person fra en annen tid. Jeg klarte ikke å bli så personlig engasjert i Magnus Aurelius og hans reisefeller.