Ingebjørg Berg Holm:Rasende binne

Forfatteren har jeg ikke hørt om, men tittelen på denne krim'en (eller thriller) var jo ganske kul, deler av den skulle foregå på Svalbard og det lille jeg fant av omtaler var på plussiden, så da lånte jeg den som ebok.

På de første sidene ligger det en død person nedfrosset et sted på Svalbard. Så flytter vi oss til Bergen. Isbreforskerne Nina og Njål har vært samboere. De er kollegaer, han var hennes lektor og mentor og en del eldre enn henne. Njål forlot sin kone, presten Sol, for å være sammen med Nina. En av grunnene var at Sol ikke kunne få barn og Njål vil for all del ha et barn. Njål er også fascinert av Ninas lubne kropp som svarer til hans idealbilde av kvinnen.

Og Njål gjorde Nina gravid, mot hennes vilje. Datteren Lotta er et par år når boka starter. Da har Njål og Nina allerede gått fra hverandre. Nina fikk en fødselsdepresjon og Lotta bor mest hos Njål men også mye hos Nina.

Njål er en virkelig macho-mann, driver med testosteron-pregede aktiviteter som padling, overnatting ute, leve som vikinger. Samtidig er han slett ikke tøffest når det gjelder og er bl.a. redd for hunder. Njål er en engasjert pappa for Lotta, men jeg aner at hans pappaengasjement er mer drevet at fascinasjon for urmennesket og seg selv som urpappaen enn av et dypt engasjement for datterens egenverdi. Jeg ser Njål som en svært manipulerende person. 

Nina er en engasjert forsker og fagperson. Hun er også svært glad i Lotta, men hun utviser likevel lite empati for datteren og reagerer noen ganger merkelig når Lotta er frustrert og når Lotta skriker, det grenser nesten til neglisjering. På meg virker det som om Nina har autistiske trekk.

Så er det Sol som lider under sin barnløshet og av at Njål forlot henne.

Nina og Njål ønsker begge å følge forskningsprosjektet sitt til Svalbard. Vi aner at det er Nina som er den mest engasjerte forskeren, mens Njål flyter endel på sin senioritet. Den forestående ekskursjonen driver mye av handlingen i boka, det dreier seg om en kombinasjon av foreldreretten til Lotta og muligheten til å arbeide på Svalbard.

Njål søker tilbake til Sol. Nå har han jo allerede et barn, så det er ikke så farlig med Sols infertilitet lenger. Sol blir glad i Lotta og ser seg gjerne i rollen som reservemamma, kanskje senere adoptivmor hvis Nina blir vurdert uskikket som mor. Nina opplever nå Sol som en trussel. 

Så blir Sol gravid - mot alle odds. Men hun er ikke ung lenger, og det viser seg at fosteret har Downs syndrom. Det passer ikke Njål - det kan svekke hans posisjon i kampen om Lotta og jeg aner også at det ikke passer inn i hans selvbilde som den sterke og rene urmannen. Njål forlater Sol og overtaler Nina til å prøve å være sammen igjen, så kan de begge forske på Svalbard og ta med seg Lotta. Motvillig lar Nina seg overtale og den vesle familien reiser til Svalbard. Og på Svalbard får vi også den dramatiske slutten.

Og mot sluttet ble dette også riktig spennende, selv om det aldri ble helt klart for meg hva som egentlig skjedde, utover at jeg forsto hvem som var det frosne liket i snøen. Resten av boka blir opptakten til det som skal skje. "Kammerspill" synes jeg er en ganske treffende beskrivelse på spenningsrommet mellom hovedpersonene. 

Nina er på en måte hovedpersonen i boka. Jeg får litt sympati med henne, hun virker som en som er omgitt av et hardt skall men som har stort behov for omsorg. Dessverre er ikke Njål den som kan gi henne det, han er altfor selvopptatt. Men ingen av dem er helt gode i foreldrerollen, de har rett og slett ikke Lottas ve og vel som første prioritet. Sol kommer  inn fra sidelinjen og spiller de to andre opp mot hverandre. Jeg synes dette dramaet er ganske godt beskrevet, men jeg klarer ikke å bli helt engasjert i personene.