Jane Gardam: Venner til sist

Dette er den siste i en trilogi som startet med "Old Filth", om advokaten Sir Edwards Feathers. Den boken var en flott leseropplevelse. Den beskrev livet til et forsømt barn av det britiske imperiet som klarer å karre seg frem til en strålende karriere som jurist i Hong Kong. Den er like god når den forteller om britenes liv i Hongkong som når vi opplever det kjærlighetsløse livet i en bortgjemt oppvekstanstalt i Wales. og har et interessant persongalleri. Den andre boken handler om Feathers elskede kone Betty som lever i skyggen av sin kjærlige men nokså fjerne ektemann. Denne boken handler om Terence Veneering, Feathers rival gjennom hele livet, i ungdomstiden, i juristkarrieren og i kjærligheten.

Veneering måtte også kjempe seg frem i livet - men mens Feathers  far var en høytstående offiser i Singapore kom Veneering fra arbeiderklassen. Til gjengjeld hadde Veneering familie og venner som brydde seg om ham i barndommen, og så ble han da også en mer utadvendt og gladlynt karakter enn Feathers. 

I romanen følger vi Veneerings barndom og ungdomstid under krigen, blant annet om den fantastiske måten han unnslapp båten "SS City of Benares" som ble torpedert med to hundre voksne og nitti barn ombord som skulle evakueres til Canada. De fleste omkom. 

Mye av handlingen i boka foregår etter hans død som en gammel mann. Der blir vi nærmere kjent med noen karakterene fra de første bøkene, venner av dem begge som møtes etter begravelsen. På en måte samles noen av trådene fra de to første bøkene slik at det blir en helhet ut av det. Men jeg synes ikke boka står seg som en selvstendig roman, hvis det noen gang har vært meningen.

Jeg hadde opprinnelig ikke tenkt å lese denne boken, jeg likte ikke karakteren Veneering når jeg traff ham i de første bøkene og var ikke så interessert i å høre historien hans. Men den dukket opp i en billigkasse i en bokhandel jeg var innom og så var det gjort. Jeg synes det var bra å få med seg denne delen av historien, men av de tre bøkene syntes jeg denne var den minst interessante og den første var den beste.