Jeg prøver å lese ferdig de seks nominerte bøkene før radioprogrammet der et panel av lyttere stemmer frem årets beste bok. Dette er den første jeg er ferdig med.
Jeg har ikke hørt om Hilde Jægtnes før, og hun har altså skrevet en historisk roman om en person fra USA's tidlige historie som var tett på makteliten men likevel litt perifer. Kan det bli en bra bok av det?
Boka handler om Alexander Hamilton, uekte sønn av en relativt fattig kvinne på den karibiske øya St. Croix og hans vei til stjernene, nærmere bestemt finansministerposten i George Washingtons regjering. Det er han som er avbildet på ti-dollarseddelen, likevel er han ikke av de mest kjente. Det er en historie så usannsynlig som bare virkeligheten kan være, og den blir fortalt med bravur.
Alex Hamilton er en intelligent og oppvakt guttunge som presten Hugh Knox fatter interesse for. Han blir en slags mentor for ham og gir ham tilgang til sitt bibliotek. Pastor Knox sørger for at han får støtte til å reise til Nordamerika for å utdanne seg.
Hamilton er en flittig student og går inn i 1700-tallets debatt om hvordan de amerikanske koloniene skal forholde seg til England og han gjør det med liv og lyst. Hans flid, engasjement og gode franskkunnskaper skaffer ham innpass hos George Washington og blir en av hans nærmeste medarbeidere i den amerikanske uavhengighetskrigen. Når krigen var over ble Washington valgt til president. Nå begynte den vanskelige striden om hvordan det amerikanske samfunnet skulle organiseres. Det var mange som bare ville reise tilbake til sine slavefarmer, drive på som før og unngå noe som helst slags statsdannelse. Hamilton var en av dem som gikk inn for å bygge den amerikanske føderale staten med felles lover, skattesystem, bankvesen og annet som hørte til et moderne samfunn på 1800-tallet. Han gjorde en enorm innsats i de årene han satt som Washingtons finansminister, det er dette bokas tittel henspeiler på. Dette arbeidet skaffet ham også mange fiender. En av dem ble hans banemann - Hamilton ble drept i en duell med visepresident Aaaron Burr (under Thomas Jeffersons presidentperiode).
Hilde Jægtnes har stablet på bena et kor av stemmer for å fortelle Hamiltons historie. Vi møter han først gjennom storebror James når Alex og moren ligger for døden i gul feber. Moren dør, men Alex klarer seg. Siden møter vi ham selv, pastor Knox, slavegutten Ajax som var som en bror for ham, rektoren ved universitetet han går på, en geit, en ekspressbudbringer, den franske statsmannen Marki Lafayette, Hamiltons kjære kone og mange andre. Det var litt forvirrende i starten, men jeg begynte å like denne måten å fortelle på. Det fikk meg tett på Hamilton, men også tett på de begivenhetene som utspilte seg i samtiden. Vi opplever et tropisk orkan med en voldsom ødeleggelseskraft, vi er på slagmarken, vi er i rennesteinen, vi er på barnerommet, vi er i maktens sentrum, kanskje særlig det siste.
Jægtnes har et levende språk, malerisk og av og til nesten poetisk. Det er også noe lekende lett over det, nesten litt sprelsk. Duellscenen på Weehawken er fabelaktig - fortalt av et sedertre ....
Ja, denne boken har nok foreløpig lagt seg på toppen i min liste og det skal godt gjøres å rykke ved den posisjonen. Marta Norheim i NRK skrev om boka at "dette er ein roman eg ikkje såg kome ....men det er all grunn til å rydde plass for"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar