Linn Ullman: Jente, 1983. P2-lytternes romanpris del 3

Linn Ullman skriver i denne romanen om opplevelsene hun hadde i 1983 da hun som 16-åring ble invitert av en fotograf til å reise fra New York til Paris for bli modell. Dette forteller hun ganske utførlig om, men boka handler like mye om hvordan dette påvirket henne midt under pandemien når hun var nede i en depresjon. Eller kanskje minnene fra den gangen kom opp til overflaten og var med på å forårsake depresjonen?

Historien i Paris ble såvidt nevnt i hennes forrige roman "de urolige". Dette er en skikkelig metoo-historie.  Den unge jenta som kaller seg Karin lar seg dupere av en ganske stilig mann i 40-årene som tilsynelatende tar henne på alvor. Karin har lyst til å reise. Moren setter seg imot det, men Karin trumfer viljen sin igjennom. Det hun opplever er helt i tråd med det vi kunne forvente. Fotografen utnytter henne på det groveste. Vi kan ikke akkurat si at det er voldtekt. De seksuelle relasjonene mellom de voksne mennene med makt og de unge, sårbare men også ambisiøse jentene ville kanskje ikke ha blitt rettslig dømt selv i dagens samfunn. Men det er et iskaldt miljø. Alkohol og kokain florerer.  Jentene blir brukt seksuelt av menn med makt som totalt mangler omsorg og respekt for dem. Heldigvis for romanens Karin blir hun grepet av hjemlengsel og reiser hjem etter en liten uke.

Vi får ikke mange spektakulære detaljer fra moteverdenen i Paris. Det som står klarest for meg er bildet av den unge jenta som virrer rundt i gatene den første natten hun er i Paris for å finne tilbake til hotellet sitt. Hun har adressen til den førtiårige fotografen i lomma, han er en av dem som har satt henne i denne situasjonen og hun går hjem til ham.  Naiviteten hos den unge Karin og hensynsløsheten hos de middelaldrende maktpersonene i moteverdenen kommer tydelig frem. Likevel legger Ullmann vel så mye vekt på hva som skjer med den voksne kvinnen når hun blir konfrontert med disse 28-årgamle minnene. 

Linn Ullmann skriver svært godt, både om den voksne kvinnen og den unge jenta. Likevel synes jeg ikke denne romanen kan måle seg med "De urolige". Det virker mer som en bok hun har kjent behov for å skrive enn en bok som jeg har behov for å lese. Selvsagt blir jeg opprørt over den hjerterå utnyttelsen av de unge jentenes men historien berører meg ikke helt.