Mitt første inntrykk av Marie Takvam er fra en bok jeg hadde som barn - "Maria og katten i Venezia", en bok jeg var glad i og har noen vage minner om. Så husker jeg hennes forfatternavn uten at jeg har vært så mye borti hennes forfatterskap. Og så dukket hun opp i filen "Åpenbaringen" av Vibeke Løkkeberg med den påfølgende "rumpefeiden". Jeg så ikke filmen selv, men jeg husker jeg reagerte på den sjikanøse omtalen av den og på latterliggjørelsen av å vise en middelaldrende kvinne lett avkledt på lerretet.
Vi valgte å lese Magnus Takvam sin biografi over sin mora i litteraturgruppen min. Magnus Takvam kjenner jeg fra TV-skjermen som en dyktig om enn noe tørr politisk journalist i NRK. Han har skrevet en åpenhjertig og svært personlig bok om sin mor. Marie Takvam vokste opp på en gård i ei lita bygd i Sogn og Fjordane. Et oppvakt barn, skoleflink og skrivefør allerede som svært ung. Familien var tradisjonelle kristne, men Marie hadde et blikk som var svært åpent for verden og ble vel heller en fritenker.
Hun gikk på toårig landsgymnas, fikk gode karakterer, flyttet til Østlandet til lærerjobb, kontorjobber og psykologistudier. Hele tiden skrev hun, mest poesi. I 1950 giftet hun seg med ungdomskjæresten Johannes. I 1952 fikk hun utgitt sin første diktsamling, samme år som hennes sønn Magnus ble født. Boka ble godt mottatt og solgte bra til å være en debut.
De første årene som småbarnsmor var Marie opptatt av morsrollen og drabantbylivet, men hun fortsatte å skrive. Hun var svært engasjert i alt som rørte seg i samtiden, og det gjenspeilet seg i det hun skrev. Hun var opptatt av kvinners kår og muligheter og var vel en slags feminist, men var aldri med i noen av de feministiske organisasjonene. Hun engasjerte seg for de undertrykte i samfunnet, men ble aldri tilknyttet i noen av de radikale gruppene som blomstret opp på 60- og 70-tallet.
Marie fikk mange venner og bekjente blant forfattere og kunstnere i hovedstaden. Vi får inntrykk av at hun må ha vært svært utadvendt, men også en nokså urolig sjel. Samtidig hadde Johannes en bra karriere innenfor sitt fagfelt og var mye på farten og traff andre kvinner. De to gled fra hverandre og ble til slutt offisielt skilt.
Magnus Takvam sin bok følger sånn noenlunde kronologisk morens livsløp, men med mange sprang frem og tilbake i tid. Hele tiden kretser han rundt diktene hennes. Han forteller også om sitt eget liv sammen med moren. Noe er sårt og vart og noe er lett og litt ironisk (som beskrivelsen av hans tilknytning til det radikale miljøet rundt AKPml). Men han holder en viss distanse til stoffet når han skriver om forfallet og sammenbruddet som tok til på åtti-tallet. Marie hadde vært svært forsiktig med alkohol i sin ungdom, men i det kulturelle kjendismiljøet som hun var med i ble det svingt mange beger, og snart ble fikk alkoholen en dominerende plass i livet hennes. Og i kjølvannet av alkoholskader kom fysiske anfall av ulike slag, forfølgelsesvanvidd og konspirasjonstanker. De siste 14 årene av livet hennes var hun permanent innlagt på diverse institusjoner.
Alt i alt synes jeg Magnus Takvam har skrevet en dypt personlig og lesverdig biografi om sin mor, preget av åpenhet overfor hennes sterke og svake sider og en dyp respekt for hennes diktning. Boken er i seg selv mer preget av journalistikk enn av litteratur, men det er helt i orden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar