Jeg lastet ned denne fra en svensk ebokhandel for ganske lenge siden. Jeg har likt alle bøkene om Rebecka Martinsson svært godt. Åsa Larsson har gjort det helt klart at dette er hennes siste bok i denne serien. Derfor har jeg grudd meg litt til å lese den fordi jeg vet at det ikke kom flere.
Hendelser i nåtiden peker tilbake på fortiden, dette er ikke noe nytt i kriminallitteraturen og Åsa Larsson bruker det også mye i bøkene sine. I denne boka finner sykepleieren Ragnhild Pekkari et lik i en fryseboks i huset til Henry, hennes drukkenbolt av en bror. Henry selv ligger død på sofaen, tilsynelatende av naturlige årsaker. Mannen i fryseboksen døde for mer enn femti år siden så saken er foreldet.
Rebecka blir noe motvillig engasjert i uoffisielle undersøkelser på vegne av fryseboksmannens sønn, den tidligere bokseren Börje Ström. Han brenner etter å få vite hva som egentlig skjedde med faren hans den gangen da han forsvant fra far-og-sønn-turen på motorsykkel. Senere blir det offisiell etterforskning når det viser seg at Henry heller ikke døde en naturlig død. Flere lik dukker opp. Rebecka går på med sin sedvanlige stahet. Rebeckas mor var i fosterhjem hos foreldrene til Henry og Ragnhild så vi kommer inn på hennes forhistorie også. Dette bruker Rebeckas erkefiende på anklagerkontoret som påskudd til å ta henne fra saken, men hun klarer ikke å slippe den.
Det er svært mange gamle mennesker i denne romanen. Ragnhild Pekkari er nylig pensjonert, Börje er selv godt oppi årene, to tidligere boksetrenere på 80+ fra aldershjemmet er med, patologen er langt over pensjonsalderen og Rebeckas samarbeidsparter i etterforskningen er pensjonert politimann. Ja, selv mafialederen med tilnavnet Tyttebærkongen synger på siste verset. Hans nokså unge utenlandske kone er derimot i god form og bringer nye impulser til bandevirksomheten, godt hjulpet av to uspiselige voldsmenn av russisk herkomst. Mye av kriminalintrigen dreier seg om grov økonomisk kriminalitet innenfor byggebransjen. (En liten innvending: Ondsinnede østeuropeiske voldsforbrytere er en litt for velbrukt klisje i kriminallitteraturen.)
Rebecka trives godt sammen med disse gamle menneskene. Hun trives mindre godt med at hennes tidligere kjæreste Krister har flyttet sammen med sin nye kjæreste Marit (etter at Rebecka åpenlyst bedro ham i forrige bok). Hun dras fremdeles mellom advokatmiljøet i Stockholm og de faglige mulighetene der og hennes barndoms elskede Norrland. Når Åsa Larsson beskriver noen av hennes naturopplevelser skjønner jeg hvorfor hun føler denne tiltrekningen til det kalde og barske klimaet i Kirunaområdet.
Konflikter er det ellers nok av rundt Rebecka. Hun kommer på kant med sin gode venninne politisjef Anna Maria Mella og hun blir pålagt å rapportere til sin ufordragelige kollega Carl von Post mens hennes faste sjef er på ferie.
Det er ikke så ofte jeg leser sex-skildringer i kriminalromaner, i alle fall ikke noen gode skildringer. Men i denne boka er det faktisk flere og alle sammen foregår i kjærlighetsforhold. Spesielt er det en nydelig beskrivelse av det gryende forholdet mellom den barske sykepleieren Ragnhild og bokseren Börje.
Alle trådene i boka - og det er mange - blir nøstet opp på en eller annen måte, men ikke alt kommer for retten. Noen detaljer blir avslørt for oss lesere men ikke for etterforskerne. Og dessverre får vi ikke vite hva som kommer til å skje med Rebecka. Men det tilgir jeg Åsa Larsson.
Dette var en helt strålende kriminalroman. Forholdet mellom menneskene, den barske naturen, grådighet, fornedrelse, hat og misunnelse er bakgrunnen for forbrytelsene som finner sted. Frysebokshistorien kan høres latterlig ut, men den fungerer faktisk godt i boka. Rebecka selv og hennes kolleger blir fremstilt som hele mennesker med gode og dårlige egenskaper. Gruvebyen Kiruna som skal flyttes fordi den raser sammen er et godt bakteppe for handlingene. Et ekstra pluss for de fine beskrivelsene av boksemiljøet som går som en rød tråd gjennom boka.
Jeg kommer til å savne Rebecka Martinsson!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar